• Foto: Fanaposten/Trygve Hellestræ

Året da alt var "mot normalt"

Sportsdrill og korona-året

Nå er det ikke lenge igjen før vi har levd ett år med koronatiltak. Det har vært restriksjoner, forbund og påbud. Begrensninger, avlysninger, flyttinger og re-planlegginger.  Kort så sagt så var det meste «mot normalt» i 2020.

For Sportsdrill startet også det nye året med «mot normalt», det ble nedstenging, ingen breddetrening og ingen arrangement. Vi lurte på hvordan dette påvirker jentene (vi skriver jentene, for så langt er det ingen gutter i troppen), forsvinner motivasjonen og/eller jentene? Og hvordan påvirkes støtteapparatet av stadig utsettelser, avlysninger og re-planlegginger.

Vi har snakket med Nina Fosse, styreleder i Fana IL Sportsdrill, om tiden før, under og hadde nær sagt etter, men det er fremdeles under koronaen.

Da Norge stengte ned mener jeg å huske dere jobbet inn mot mesterskap og konkurranser både ute og hjemme?

Sportsdrill har sin konkurranse sesong fra januar til april. På sommeren er det konkurranser i utlandet som står for tur. Vi var litt heldige, for jentene rakk å gjennomføre to konkurranser før alt ble stengt. Det var vårt eget arrangement hjemme i Fana Arena i januar + en konkurranse i Ålesund.

I tillegg skulle jentene vært på NM. Et NM som skulle vere uttak til VM i Italia sommeren 2020. Samtidig gikk sjansen for å kvalifisere seg til European Cup i Spania nesten fløyten da kvalifiserings-stevnet ble avlyst.  Vi sier nesten, for deler av uttaket til European Cup er allerede gjennomført, og 6 av jentene våre er kvalifisert i henholdsvis one- og two baton i Spania. Resten av kvalifisering til European Cup henger sammen med uttaket til VM og baseres på resultater i konkurransene som ble gjennomført i 2020 samt de vi håper blir gjennomført i 2021.

Men siden både VM og European Cup er utsatt til sommeren 2021, så vi krysser fingrene og håper at vi er tilbake til det normale, eller i alle fall at vi får lov å konkurrere, når den tid kommer.

Hvordan var det å «bli stengt ned»? Greier du å huske reaksjonene?

Vi ble lei oss, og gikk nok gjennom «alle fasene». Fra det varer nok ikke lenge og etter hvert til hvor lenge varer det. Alt ble stengt 12 mars, det skulle vere konkurranse på Sotra i slutten av mars og de første dagene tenkte vi nok at den får vi gjennomføre. Da vi skjønte at det gikk nok ikke, var det over til å brette opp ermene, trene der vi kunne og på den måten kanskje få et forsprang til konkurrentene.

Eliteutøverne vår kom (heldigvis) tidlig i gang igjen. Det var inn i hallen og trening i henhold til smittevernreglene. Så midt oppi alt har vi vært heldige som kunne vere i Fana Arena. Slik er det også nå, når de kommunale hallen er stengt er det nok en gang ryddet plass til eliteutøverne våre i Fana Arena.

Aart-jan van Wijngaarden
Aart-jan van Wijngaarden

Dere har utøvere både i topp og bredde – hvordan løste dere utfordringene den første perioden da «ingen ting var lov»?

Den største utfordringen har vært å holde motivasjonen oppe. Hos både topp og bredde. Det er elitejentene som trener de yngste. Så vi delte de yngste opp i grupper på tre og sammen med en trener ble det utetrening, i både regn og sol, på skoleplassen på Ulsmåg.. Slik fikk vi gjennomført to økter i uken også for de yngste utøverne.

Eliteutøverne kom som sagt relativt tidlig inn igjen i hallen, og etter hvert fikk også konkurransepartiet komme i trening igjen. Vi greide imidlertid ikke å få i gang igjen breddepartiet vårt.

Sett i ettertid så har vi vært heldige. Vi har hatt minimalt med frafall og vi ser at tross denne siste nedstengingen så melder utøvere seg fortsatt på til breddepartiet vårt.

Konkurranser på hjemmebane ble flyttet, først en gang. Og så kommer usikkerheten snikende, blir det avlyst eller utsatt? Hva gjør det med organisasjonen?

Vi var på en måte forberedt på at det kunne bli en endring. Men likevel, en blir både litt frustrert og oppgitt når beskjeden kommer. Da var det bare å begynne på nytt, sende ut mail og kalle inn mannskaper. Vi har en veldig fin foreldregruppe der responsen er «jeg stiller», «det går fint», «jeg kommer». Og alle ønsker at alle skal få konkurrere nå, ikke bare de i toppen.

For ikke å grave oss helt ned, hvordan har stemningen vært i gruppen så langt? Jeg er jo så heldig at jeg kan se elitejentene trene i Fana Arena hver mandag morgen.

Det er klart, motivasjonen får seg en umiddelbar knekk når det blir ny nedstenging. Men alt i alt har det gått bra. Og vi har blitt tvunget til å tenke litt nytt for å holde både på motivasjonen og konkurranseformen til jentene.

I sommer laget vi klubbkonkurranse som ble live-streamet. Hovedtreneren vår, Frida Aksnes fikk ordnet det slik at det i Sveits satt en internasjonal dommer som skulle dømme som om det var en virkelig konkurranse. Det ble knall-suksess. Og frister så absolutt til gjentagelse.

Desember ble brukt til å hyre inn en norsk koreograf som vi tidligere har brukt til å sette sammen programmet vårt. Han kom med både påfyll og motivasjon til jentene.

I tillegg har vi hatt en oppvisning og vi greide også å få til et slags juleshow oppi det hele. Så til tross for avlyst Trondheims tur og NM. Og enda et NM som først ble flyttet fra april til november for så å bli avlyst så vil jeg si at stemningen i gruppen er god. Jentene har taklet 2020 godt.

Fotomontasje etter foto av  Aart-Jan Wijngaarden
Fotomontasje etter foto av Aart-Jan Wijngaarden

Hvordan er treningshverdagen for dine grupper sånn midt oppi all koronaen?

Vi trener i Fana Arena, Slåtthaughallen, Ulsmåg og Apeltun. Det går i turn, fleksibilitet, styrke, utholdenhet og teknikk. Elitejentene trener bortimot 15 timer i uken + den treningen de gjør utenom. Det er jenter i troppen som går Toppidrett og har daglige treninger i den forbindelse.  

15-17 januar skulle dere ha avholdt Nasjonal Konkurranse i Fana Arena. Vi forstår at dere ennå ikke kan si datoen for når denne konkurransen (forhåpentligvis) blir gjennomført. Helt objektivt sett (selvfølgelig) hvilke sjanser har Fana sine jenter i denne konkurransen?

Helt objektivt (litt latter)? Fana jentene har veldig gode vinnersjanser. Før koronaen kom lå vi an til å få7 eller 8 av totalt 9 VM plasser. Vi har utøvere helt i toppen både i Junior Elite og Senior Elite klassene. jentene konkurrerer i individuelt, par og tropp.

Konkurransen fungerer også som uttak til både European Cup og VM, så det er klart vi er forventningsfullt spent. Det er snart ett år siden sist jentene konkurrerte. Det er våre jenter de andre kommer for å slå, men det er klart – det er ikke bare vi som har trent godt oppi alt dette. Konkurransen blir hard, men vi har fordelen av hjemmebane. Vi kjenner banen og vet hvor staven kan sette seg fast.

Denne konkurransen er ikke bare for toppen, den er også for bredde utøverne våre. Og med over 100 påmeldte så håper vi at vi får gjennomført uten flere utsettelser. Vi trenger en konkurranse nå.

Og vi i Fanavarden «henger på» og rapporterer fra konkurransen når den tid kommer. Så følg gjerne med videre

Hovedsamarbeidspartnere

Samarbeidspartnere