Knut Gunnar Bakk, for mange (i alle fall innen håndballen) kjent som 99-Knut, og for mange kjent som «han som sørger for løypenettet» på Totland så fort snøen kommer.

Tidligere i sommer ble han tildelt Idrettsrådet i Bergen sin «Ildsjelpris». Knut Gunnar Bakk ble den første som får denne prisen. Bakgrunnen for tildelingen?  

«Bakk har vært aktiv innen håndball og fotball som trener, og ikke minst er han en foregangsmann når den første snøen faller på Totland. Da kjører han opp skiløyper, og det fortsetter han med gjennom hele vinteren» Alt dette ifølge Roar Andersen, daglig leder i Idrettsrådet.

Fanavarden har tatt en prat med den vanligvis så opptatte mannen.

Knut Gunnar Bakk, en mann fra Melhus, fremdeles i sin beste alder, utdannet biloppretter, men har jobbet med boring (både produksjon og leting) i Nordsjøen i over 40 år. Men selv etter 21 år i Bergen hører vi fremdeles veldig godt at mannen ikke kommer fra nærområdet «vårt».

For noen i Fana IL er du kjent som håndballtrener/far for andre er du kjent som friluftsmann, løypekjører og «altmuligmannen» på Totland. Noen av oss ser på dette som to helt forskjellige retninger – forklar?

Først litt latter; For det første - jeg elsker vinter og snø, og er veldig glad i å gå på ski. På Totland så jeg et potensiale for å tilrettelegge for skigåing i nærmiljøet. Der det er mulig bør ingen måtte «reise i timevis» for å få gå på ski. Vi prøver så godt vi kan å tilrettelegge for marginale snøforhold …

Vent litt- her må du forklare «marginale snøforhold» hva vil det si?

Ny latter – jo marginale snøforhold vil si at vi henter snøen litt her og litt der og gjør alt vi kan for å bevare den snøen vi har fått på plass i løypenettet. Noe som betyr av mye av jobben må gjøres i den tiden det ikke er snø. Det er rydding, hogst, grøfterydding og planering. Slik at underlaget er best mulig når snøen endelig kommer på vinteren. Vi har god dialog med både grunneiere og veilag – her spiller vi på lag for å få det beste ut av vinteren på Totland.

Hvor lenge har du vært «løypekjører»? Og hva får deg til å fortsette med det?

Etter en liten tenkepause anslår Knut at han har «vært» på Totland i rundt regnet 10 år. Drivkraften er helt klart gleden ved å se alle de andre som har glede av arbeidet som blir gjordt. Det vere seg barnehager, familier og pensjonister. Og det at vi har fått til Humlestølsvegen som går rett ut i naturen og opp på fjellet, det å se alle som bruker traseen, området og fjellet. Det er egentlig vanskelig å beskrive det bedre.

Fotball? For undertegnede var det en ukjent side?

Han drar litt på det, da de flyttet til Bergen for 21 år siden og barna begynte med aktiviteter så var det i starten fotball som stod på timeplanen for eldstedatter Julianne. Og som engasjert «i det meste» av det ungene drev med så kom fotballtrener på CV-en.

Du jobber (for tiden) offshore, da har du vel vikarer som stepper inn om snøen plutselig finner ut at den skal lave ned når du er ute?

Ja, vi er en gruppe som jobber med løypenettet og traseene på Totland/Froland. De andre «faste medlemmene» er Guttorm Oppedal, Harald Stein og Stig Saure. I tillegg har vi en dugnadsgjeng med Olav Totland i spissen som kommer når vi ber om det. I tillegg så kommer skigruppen i idrettslaget med sine medlemmer når det er behov for det.

Skigruppen til Fana IL er blant de som nyter godt av jobben din – hva er ditt forhold til skigruppen?

Jeg er med i skigruppen til Fana IL, i Birkebeinergruppen. Jeg har gått Birken åtte ganger og min egen treningsmotivasjon ligger her – går jeg Birken vil jeg klare merket.

For å få hele bildet med det å jobbe som frivillig så må vi må tilbake til håndballen – hvordan «havnet» du i Fana Håndball i sin tid?

Da Andrine (yngste datter) i sin tid begynte med fritidsaktiviteter, var det håndball som var tingen. Jeg trente 99-årgangen helt til de som seniorer var klare for 2.divisjonspill. Noen av jentene spiller i dag på Fana sitt REMA 1000-liga lag.

Selv har jeg en fjern fortid som 3.divisjonsspiller i Melhus, i tillegg til veteranspill fot TIF Viking. Men der stopper den aktive karrieren min. Da jeg begynte som trener for Andrine og laget hun var på, var jeg veldig inspirert av Erik Halvorsen og det han hadde fått til med mellom annet laget til Julianne. Han var veldig strukturert og hadde en klar og tydelig plan på hvordan dette skulle vere.

Nå er det imidlertid slutt med aktiv håndball-trening. Da koronaen stengte ned var jeg i Kalandseid som trener for 5.divisjonslaget der. Men nå har jeg altså gitt meg på den fronten.

Hva er det største du har opplevd som håndballspiller? Om det er mulig å plukke ut bare en hendelse?

Det å beholde flest mulig lengst mulig har vært en drivkraft. Av 99-gjengen var de aller fleste med helt til 2.divisjon. Det største må vere da jentene tok seg til Bring-finalen i 2016.

Hvor kommer «interessen» for det å jobbe innen både idrett og det frivillige fra? Det er vel ikke pengene som trekker?

Ha, ha … nei det er definitivt ikke pengene som trekker. Som jeg har sagt tidligere så er det gleden av å se andre glede seg over å finne tilrettelagte områder for det være seg å gå på ski eller å gå på beina når snøen ikke er der.

Tilbakemeldinger, på både godt og vondt? Regner med at du får litt av begge deler?

Det har vært litt av begge deler ja. Det er helt umulig for alle å vere enig i alt hele tiden. Men på det meste har det gått bra, for å si det slik

Hva har vært kjekkest? Håndball, fotball eller snø?

Ikke fotball, om det er lov å si? Det har jo vært artig å følge jentene (Julianne og Andrine) på deres aktiviteter. Men om jeg må velge så holder jeg en knapp på snøen. Noe av det jeg liker aller best er lange fjellturer på ski.

Hva savner du mest i løpet av året?

Snøen kanskje, i alle fall så lenge det er vinter. Men våren er jo en fin tid

Til slutt; hvor lenge ser du for deg å drive på med «snø jobben» på Totland?

Nå jobber vi «på alle kanter» for å få kunstsnø på anlegg på Totland/Froland. Får vi til det, så ligger alt til rette for at ski-sporten skal komme enda flere til gode. Det gjør det ekstra givende å jobbe som frivillig. Ja, det er til tider mye arbeid, men neste år er jeg «Nordsjøpensjonist» (62 år) da kan jeg bruke «all tid» på Totland. Så det å ha fått en sånn pris er sterk motivasjon til å fortsette. Og vi har alltid plass til flere i gjengen vår, det er utrolig givende og det gir masse glede å jobbe for at andre skal ha tilgang på gode frilufstopplevelser.

Sier han før han haster avgårde igjen, det var vist noen skilt som skulle monteres oppe på Totland.