Fana Idrettslags historiske bidrag i samfunnet vårt

av Asbjørn Lilletvedt, den siste redaktøren i Fanavardens papirutgave

For de som har levd en stund, og samtidig har relativt godt kjennskap til Fana IL, kommer det neppe som noen overraskelse at Asbjørn Lilletvedt har stor kunnskap om idretten generelt og Fana IL spesielt. Vi har vært så heldig å få noen ord fra han nå i sommervarmen.

Mon tro hva som drev de 11 "edsvorne menn" som var samlet i et lite lokale på Stend i Fana, 3. mars 1920? Spanskesyken raste - 15.000 nordmenn døde og 100.000 var smittet. Mer enn 50 mill mennesker døde i Europa. Norge var et fattig land,og der eksisterte ikke et eneste idretts anlegg i Fana bygden. Sannsynligvis var det rein idealisme, de måtte skape en bedre verden for bygdas ungdom når alt var som verst?

Som siste redaktør for Fanavarden på papir i juni 2017,

skal jeg prøve å reflektere litt over hva jeg mener om idrettslaget og dets rolle i samfunnet. 

1958 er et år som jeg husker veldig godt. Jeg var blitt medlem i skolemusikken på Midtun. Så skulle jeg gå hjem til mor og be om 5 kr for å melde meg inn i Fana idrettslag. Det var ingen selvfølgelighet, da økonomien hos de fleste var fra hånd til munn i de årene. Men slik ble det, og en stolt 12 åring betalte sin kontingent til Reidar Skjoldal i gymsalen på Midtun Skole.

Historien

Vil først dra noen historiske linjer for å vise hvilken betydning idrettslaget har hatt for samfunns- og idretts-/anleggs byggingen i Fana bydel og Bergen. Hvert 10 år har hatt sitt spesielle "liv". Allerede i 1934 sto Fana hytten, bygget på dugnad på Totland ferdig. I 1938 åpnet idrettsplassen på Traverbanen (NIP) med fotballbane og friidrettsbane. Samarbeid - Fana kommune ved ordfører Jakob Meland, Travselskapet og Fana IL. Allerede i 37 og 38 fikk vi våre første NM gull, sykkel, ved Martin Bøe og Harry Størdal.

Så kom krigen.

I 1941 solgte klubben hytten til Eivind Valestrand for kr 2000 - dette for å "lure" tyskerne, lagshytter ble nemlig konfiskert. Den ble kjøpt tilbake for samme sum i 1946. Sykkel, Håndball for damer, friidrett , fotball samt skøyter var fort i gang etter krigen. Det var de store skøytestevnene som dominerte 50 årene på Myravann med 30.000 tilskuere.

Laget manglet sårt et eget klubbhus på 60 tallet og Cato Norbeck sikret første kongepokal i sykkel i 65. Nesttunhallen var mer et samfunnshus og hytten lå for langt unna. Så bygde Fana Kommune Slåtthaughallen , skolene og svømmehallen, med Fanas Gunnar Flesland som byggeleder, også Fana Stadion ble bygget med våre i front sammen med Fana kommune.

Sportssjefen og Asbjørn, to menn med sterke meninger om det meste
Sportssjefen og Asbjørn, to menn med sterke meninger om det meste

Så ble det Bergen Kommune i 1972. 70 årene ble friidretts NM år, spesielt for jenter. Skøyter holdt på å dø ut, men eddet av Bergenshallen. Fra 1981 og i 9 år sto Fana IL i bresjen for Slåtthaug Kunstisbane, og 1985 begynte kampen for traverbane område og fotball. Travbanen ble flyttet til Åsane. Kunstisbanen åpnet i 1991 og fotballbane 1 i 1995. Begge anlegg var etter initiativ av Fana IL. Bergen Kommune var en «bremsekloss» begge steder.  

Sykkel hadde sin første OL deltager Arnstein Raunehaug i 1984. Begynnelsen av 90 tallet hadde fotballgruppen sin beste periode og skøyter fikk sin OL deltager i 1998 i Remi Hereide.

2003 ble et merkeår i idrettslaget med seminaret på Marsteinen. Da begynte den, kall det gjerne "profesjonelle " tiden. Tore Seim var dagligleder og Hans R. Dankertsen fikk sin første rolle som sportskoordinator.

Tore Seim
Tore Seim

Idrettslaget kunne nå aldri se seg tilbake. Men 80 år med et høyt engasjement, dyktige ledere og styrer, anleggs utbygging og alt  basert på dugnad, frivillighet , idealisme og et brennende ønske om å bedre kår for idrett og oppvekstsvilkår for bydelens befolkning.

Idretten i Fana har vært svært delaktig, for ikke å si avgjørende at det har vært godt å vokse opp i Bergen sør- til tross for at vi har hatt en kommune som i generasjoner har kommet halsende etter.

Den Gode Fana akse initiert av Hans R. Dankertsen og Tore Seim er nå nesten gjennomført. Fana hytten stod ferdig utbygd i 2013. Utbygging av turveier, samarbeid med grunneiere, dugnad, gaver og stiftelsen i Fana IL stod for dette.

Nesttun Idrettsplass klubbhus 2017, finansiert av Trond Mohn, Fritz Rieber og Fana IL Fotball. Fana Arena på Slåtthaug er fullfinansiert av Trond Mohn.

Trond Mohn
Trond Mohn

Siste innspurt for å realisere Slåtthaug Arena, en nødvendighet for å matche fortetning og befolknings økning i bydelen. Anlegget så langt har gitt byen 3 olympiske gullmedaljører, Håvard, Sverre og Sindre. Mange VM gull og over 3 mill. brukere timer på 30 år.

Nesten uten unntak er anleggsutbygging i Fana bydel initiert av Fana IL, Gneist, Bjarg og KIL hallen.

Fana IL  har nå rundt 6000 medlemmer. Større enn Austevoll Kommune og har bare 8 heltids ansatte.  

FANA IL - dyrest i byen? skriver BT i en artikkel siste uke. Basert på en rapport fra Byrådet i Bergen v/ Nødtvedt.

Ble personlig nokså provosert av en slik forenklet fremstilling, hvor befolkningen kan sitte med inntrykk av at vi «lopper» barnefamilier. Fana IL er det idrettslaget som har tatt utfordringen med nye aktiviteter, hele 14 ulike grener. Til sammenligning så koster det mer for en familie å gå på Brann stadion enn et års kostnad i Fana IL.

Alt handler jo om prioriteringer. Et eksempel er at på Nesttun Idrettsplass ligger ca. 20% av om rådet «brakk» . Slik har det vært siden 1995. En fjerde fotballbane er sårt tiltrengt. Prislapp for ferdigstillelse er ca. 20 mill. Like bortenfor prioriteres en utvidelse av gang og sykkelsti, som fungerer godt i hverdagen, til hele 220 mill. for 2.000 meter?

Marte Mjøs Persen og Jonas Gahr Støre ved en tidligere anledning i Fana Arena
Marte Mjøs Persen og Jonas Gahr Støre ved en tidligere anledning i Fana Arena

Politikerne er opptatt av byfornying, da hører vi mest om Bybane, Klimatiltak, fortetning langs bybane osv. Hvorfor er ikke fokuset på menneskene som skal leve i denne byen, helsemessig?

Da er det besynderlig at når Trond Mohn m/flere putter kapital inn i private anlegg slik at kommunen slipper dette og overlater til idrettslagene å få regnestykket til å gå opp. Samtidig blir der ikke gitt driftstilskudd til private anlegg? Forstå det den som vil. Det er våre felles midler disse politikerne velger å prioritere bort vedrørende driftsstøtte, eks Fana Arena og Åsane Arena.  

Pandemien har rammet barn og unge- samt idrettslagene hardt.

Tilskuddsordningene har vært bra, men belastningen over så lang tid mentalt og driftsmessig er særdeles vanskelig. Ingen vet hva langtids frafall dette får?

Rekkefølge kravene finansiert av kommunen på Slåtthaug på 75 mill. er bra. Men det haster å fullføre det 4 byggetrinn i Den Gode Fana akse fra ca 2004/05,  nemlig multianlegget Slåtthaug Arena - til glede for 1. mill. brukere og bedre Folkehelse.

 

Asbjørn Lilletvedt

Tidl. Redaktør i Fana Varden.

Hovedsamarbeidspartnere

Samarbeidspartnere