Under de olympiske leker i Barcelona i 1992 deltok Anita Tomulevski Bjerregård i turn – siden har vi ikke hatt en norsk kvinnelig olympisk turndeltaker. Julie Dicko Erichsen, som representerer Fana-Laksevåg turnforening, var ikke født på den tiden, men nå har Julie klart det ingen andre norske kvinnelige turnere har klart på 29 år! Hun skal nemlig delta under OL i Tokyo, og Fanavarden har vært så heldig å få et intervju med henne. 

 

Allerede under VM i Stuttgard i 2019 klarte Julie poengkravet for OL, men det var før verden ble snudd på hodet og før det verst tenkelige for en idrettsutøver skjedde. Om det ikke var problematisk nok å få gjennomført den planlagte treningen under en pandemi, med stengte turnhaller og strengt smittevern, var Julie så uheldig å skade seg. Lørdag, 20. mars var det EM-uttak og under frittståendeøvelse fikk Julie sin akilles hard medfart i satsen til en akrobatisk serie. Akillessena røk og både karrieren og de olympiske leker sto på spill. På spørsmål fra Fanavarden om hva som gikk igjennom hode hennes da hun skjønte hvor alvorlig skaden var, svarte Julie;

 

“Jeg skjønte med en gang hva som hadde skjedd da jeg skadet meg, så det første jeg tenkte på, var hvordan man skal få fikset det på fortest mulig måte. Jeg var selvfølgelig veldig lei meg, men prøvde å holde motet oppe så godt jeg kunne.”

 

Heldigvis fikk Julie akutt hjelp, og bare noen timer senere lå hun på operasjonsbordet. Teamet hennes hadde ikke gitt opp håpet om at hun skulle klare å komme seg til Tokyo likevel. 

 

Aftenposten skrev en artikkel om Julie, 16.april 2021 hvor Lars Engebretsen, en anerkjent lege som blant annet har jobbet som lege på Olympiatoppen i Oslo, hadde blitt intervjuet. Han hadde liten tro på at Julie skulle klare å være klar til OL, tre måneder senere. Lars sa til Aftenposten at det normalt sett tok seks måneder å komme tilbake fra en slik skade, og at det er vanlig å gjenoppta treningen etter omtrent åtte uker. Turn er spesielt krevende og bevegeligheten i ankelen er svært viktig, så det kunne ta enda lengre tid for Julie. Julie selv var heldigvis optimistisk;

 

“Jeg hadde troen hele veien på at jeg kom til å rekke OL, til tross for at det var mange rundt meg som var skeptisk. Jeg visste jo selvfølgelig selv at sjansen var liten, men prøvde hele tiden å se på det som en mulighet. Jeg føler selv at jeg har klart å holde motet oppe og vært positiv gjennom hele rehabiliteringen. Jeg ble operert samme dag og fikk fort et team rundt meg av Olympiatoppen Vest, som gjorde det lettere for meg å se fremover og ha et positivt mindset. Det har nok hjulpet mye og gjorde det mulig for meg å finne gleden i de små fremskrittene jeg tok hele veien.”

 

I utgangspunktet hadde Julie kvalifisert seg til OL i mangekamp, men sammen med støtteapparatet bestemte de seg fort for at de måtte være realister og tenke litt annerledes. I en slik prosess er det godt å ha gode støttespillere. 

 

“Mine største støttespillere har nok vært de som er rundt meg hver dag, min mor selvfølgelig, men også treneren min og mine lagkamerater. Ellers har også OLT Vest vært svært hjelpsomme og viktig i rehabiliteringen min.”

 

Moren til Julie, Kari Erichsen, har vært norgesmester i turn og nordisk mester i skranke, så det er nok liten tvil om at hun har vært viktig, både som mor, i rehabiliteringen og i utviklingen fra hun var en liten jente.

 

Julies trener Anatol Ashurkov var tidlig uenig med leger som sa at hun ikke kom til å klare å komme seg til OL, og var tydelig på at hun kunne klare å delta i skranke. 

 

“Det å spisse inn mot bare skranke kom ganske naturlig, ettersom det var det apparatet jeg kunne jobbe med som normalt, allerede mindre enn en måned etter operasjonen.”

Selv om Julie i utgangspunktet hadde kvalifisert seg i mangekamp, var det aldri noe spenning rundt det om hun bare kunne stille i skranke, da det er mange utøvere som kvalifiserer seg til OL i mangekamp, som bare konkurrerer i et eller to apparater.

 

“Jeg hadde troen hele veien på at jeg kom til å rekke OL, til tross for at det var mange rundt meg som var skeptisk.”

 

Anatol har over en lengre periode sett Julies potensiale og treningsvilje siden han har trent henne siden hun var ung, og allerede i 2016 uttalte han seg at Julie kom til å kvalifisere seg til OL i 2020. På spørsmål om hva Anatol har betydd for Julie, svarer hun klart.

 

“Anatol har vært svært viktig for meg oppgjennom karrieren min. Han var den første som hadde troen på at norske kvinnelige turnere kunne klare å kvalifisere seg til OL og han har vært den som har gjort det mulig, slik at mine lagkamerater og jeg har kunne jobbe mot slike mål. Til tross for at han kommer fra Hviterussland er han svært integrert, samtidig som han har brakt med seg en treningskultur som gjør det mulig å nå store mål og drømmer.” 

 

Selv om man kvalifiserer seg internasjonalt til OL, er man i tillegg avhengig av at Olympiatoppen tar deg ut i den norske troppen. Lørdag, 3. juli kom den gledelige beskjeden, Julie sto på listen og de kunne virkelig slippe jubelen løs. 

Uttaket ble feiret med en sammenkomst med Olympiatoppen Vest, der vi fikk takket alle som har vært med å bidra til at dette har blitt en realitet. 

 

«Kan du oppsummere de siste tre månedene, fra du skadet seg til du fikk vite at du var tatt ut til OL?»

“De siste tre månedene har for det meste bestått av rehabilitering av foten og trening mot konkurranse. Jeg deltok i en konkurranse i Belgia i slutten av juni. Ellers har jeg også fullført videregående.” 

 

Det er liten tvil om at Julie ikke har ligget på latsiden, og hun har virkelig gjort alt i sin makt. Nå har hun altså klart det ingen andre kvinnelige turnere har klart på 29 år! Hun kom seg først gjennom et trangt nåløye, i en idrett som er en av de store internasjonalt, så klarte hun det som en anerkjent lege, nesten beskrev som umulig. 

Om få dager setter Julie og Anatol snuten mot Tokyo, hvor hun skal representere Norge i sitt første OL. 

 

“Selv er jeg mest fokusert på å gjøre øvelsen min slik som jeg har gjort det på trening. Jeg prøver å ikke legge for stort press på meg selv.” 

 

Jeg er sikker på at vi har alle våre Fana IL medlemmer i ryggen, samt hele Bergen og Norge, når vi ønsker Julie masse lykke til i Tokyo😊 Vi skal heie frem «vår» lokale jente som konkurrerer 25.juli. 

 

(Du kan følge med på OL i Tokyo på Discovery, TvNorge og Discovery +

fra 23.juli – 8.august.)