Når du er medlem i et stort idrettslag slik som det Fana IL er, så er det for det første mange idretter å velge mellom (13 i tallet for Fana sin del). For det andre så er der et «hav» av andre fordeler/goder (kan vi kalle det) som du som medlem kan benytte deg av. Fordeler/goder som du kanskje ikke vet om engang.

Visste du for eksempel at «Fana IL har et meget godt medisinsk støtteapparat tilgjengelig. Lege, fysioterapeuter, osteopat, muskelterapeut, og massør. Alle har lang og god erfaring innenfor idrettssegmentet, og har i lengre tid arbeidet med en rekke topputøvere. Våre medlemmer har rabaterte priser, og prioritering på tilgjengelighet». Ref. Sportssjef Gisle Ellingsen.

Da undertegnede en dag kom på jobb ette å ha vært hos legen med en trøblete arm så var reaksjonen «Du må gå til Helene, hun er naprapat og god på sånne ting». «Ja, ja, det duge ikkje uprøvd» – tenkte jeg og tok opp telefonen. Skeptisk til alt «sånt» fra naturen sin side.

Men først en liten presentasjon; Helene er Helene Nordtveit Tjønn og du finner henne hos Total Kropp i Hardangerveien.

Helene kunne ta imot meg hun, ikke på dagen, men dagen etterpå, om det passet? Det var da det begynte å svirre – hva er en naprapat og hva gjør en naprapat?

«Naprapati er en manuell behandlingsform, det vil si behandling som er utført med hendene, som tar sikte på å normalisere problemer i bevegelsesapparatet. Dette skjer med ulike behandlingsmetoder gjennom en kombinasjon av muskel- og leddbehandling» sier Wikipedia. Hva sier Naprapaten?

-Helene; kan du kort forklare hva en naprapat gjør?

“Naprapati innebærer å diagnostisere, behandle og rehabilitere smertetilstander og funksjonelle problemer i muskler og ledd. Ordet naprapati betyr å korrigere årsak til lidelse, og noe av det viktigste vi gjør er å få en forståelse om hvorfor en pasient/kunde har fått de aktuelle plagene og ut fra dette prøve å finne riktig behandlingsstrategi.

Naprapater har nylig blitt autorisert helsepersonell som er en offentlig godkjenning, dette gir oss blant annet en beskyttet yrkestittel og pasientsikkerheten styrkes”.

-Engasjement ditt (for å bruke et slikt uttrykk) i Fana IL. Hvordan har det seg at du havnet der?

“Jeg har hatt et samarbeid med Fana il siden høsten 2017, der jeg i hovedsak har vært instruktør i «Gymnastikk-puls/styrke» for en gjeng herlige damer hver onsdag kveld frem til våren 2021. Jeg har en stor interesse for idrettsmedisin, så når Gisle kontaktet meg om at de ønsket min kompetanse i det medisinske støtteapparatet, ble jeg veldig nysgjerrig. Så langt syntes jeg det er veldig kjekt å jobbe med engasjerte og motiverte utøvere som satser innenfor sin idrett. Jeg lærer også mye nytt om de forskjellige idrettene på veien”.

-Og så kommer det naturlig å stille spørsmålet - hva skal du gjøre/kan du gjøre for utøvere/medlemmer i Fana IL?

“Jeg håper at min kompetanse kan bidra til at både utøvere og medlemmer når sine mål og at de skal kunne holde på med det de ønsker i hverdagen. Enten det er å jobbe prestasjonsfremmende, holde seg skadefri under sesong, vurdere skadeomfang eller hjelpe med behandling/trening for å komme raskere tilbake til idretten etter skade. Mål for mange kan også være det å fungere i hverdagen, kjenne på mestring og økt energinivå, holde tritt med barn og barnebarn eller bare å være aktiv og sosial.

Min kliniske hverdag er ganske variert med alt fra behandling og trening av toppidrettsutøvere, mosjonister, eldre, gravide/barsel og «den vanlige mannen gaten» med en vond rygg, nakke eller hodepine blant annet”.

-Hvordan vet du hvordan du skal begynne en behandling? For eksempel når noen kommer til deg med, slik som jeg, en udefinert dårlig arm?

“Første konsultasjon hos meg starter alltid med å kartlegge pasientens plager gjennom en samtale eller en anamnese som vi kaller det. Deretter utføres en grundig klinisk undersøkelse for å kunne stille riktig diagnose. Vi som naprapater har mange behandlingsteknikker vi kan benytte oss av, og det er diagnosen som stilles som avgjør hvilken behandlingsstrategi som velges. Det kan være manuell behandling (med hendene som du nevnte), rehabiliterende trening, informasjon, råd og veiledning til hva man selv kan gjøre. I de aller fleste tilfellene er det en kombinasjon av disse behandlingene som brukes”. 

-Når du blir kontaktet av utøver fra Fana IL, hvordan tar du tak i utøveren? Om du skjønner hva jeg mener?

“Jeg bruker samme rutine som nevnt over, men i tillegg må jeg sette meg inn i utøverens idrett for å kunne forstå belastningen kroppen utsettes for. Selv har jeg kun vært aktiv innenfor håndball, så jeg lærer mye om de andre idrettsgrenene Fana il har å tilby, gjennom de som kjenner den aller best.

Jeg kan jo også nevne at de manuelle behandlingsteknikkene en naprapat benytter seg av er:

• Manipulasjon av ledd, eller «knekking» som jeg hører de fleste pasienter sier
• Mobilisering av ledd som er en leddnær tøyning for å jobbe med bevegelighet av ledd
• Triggerpunktsbehandling
• Massasje
• Muskeltøying
• Nervemobilisering

-Du setter også nåler (les: akupunktur), hvordan opplever du at pasienten (kaller du oss det?) stiller seg på spørsmålet om bruk av nåler? Er det mye æh….

“Det stemmer, jeg behandler også med nåler (dry needling/IMS) og har veldig god erfaring med dette. Dette er et kurs jeg har tatt utenom naprapatstudie. Nålebehandlingen brukes for å stimulere muskulære triggerpunkt/smertepunkt i muskulatur og bindevev ved bruk av akupunkturnål. Jeg informerer alltid om de behandlingsformene jeg har tenkt å benytte meg av til hver enkelt pasient og de må selvsagt gi sitt samtykke til dette. Om noen ikke ønsker nålebehandling, så benytter jeg meg av andre behandlingsteknikker som jeg mener kan passe for den pasientens smerteproblematikk. De som gjerne er mest skeptisk til denne behandlingstypen er de som har en form for «nåleskrekk», og det har jeg selvfølgelig full respekt for. Jeg tror jo også at en pasient som har nåleskrekk kanskje ikke ville hatt like god behandlingseffekt som man ønsker”.

Om nålene virker? Så absolutt – om du tør å kjenne etter så merker du at «det skjer noe» når nålen treffer de ømme punktene. Og dette kommer fra en som er «psykisk allergisk» og skikkelig pysete når det gjeler nåler, bare så det er sagt.

-Og så gir du «hjemmelekser»? Er det pliktoppfyllende «elever» du har?

“Jeg gir ut «hjemmelekser» som du kaller det til omtrent alle pasientene mine, som er tilrettelagt til den enkeltes plager, behov og forutsetninger. Det kan være alt ifra én øvelse til et helt program de skal følge. Mengden øvelser som gis ut avhenger helt av hva pasienten er plaget med og hvilken motivasjon eller mulighet de har til å gjennomføre treningen. Veldig mange er flink til å gjøre det de får beskjed om, men så er det også veldig mange (kanskje flertallet) som også ikke gjør det, selv om de vet at de burde.

Jeg mener at et godt samarbeid mellom terapeut og pasient er den beste måten å få redusert, eller kanskje til og med bli kvitt pasientens plager. Dette innebærer at pasienten bør legge ned litt egeninnsats imellom behandlingene. Det blir også lettere for meg som behandler å vurdere om den behandlingsstrategien jeg har valgt er den beste for pasienten eller om det bør gjøres endringer. Målet er jo alltid å ha en kropp som fungerer til det man ønsker at den skal fungere til. Jeg skulle bare ønske at alle var like flinke til å fortsette med trening etter man har blitt symptomfri, for å redusere risikoen for at smertene kommer tilbake.

Som et resultat av koronapandemien når klinikken i første del måtte stenge ned, opprettet jeg en instagram konto under navnet @naprapathelene der jeg poster ulike øvelser. På denne måten kan pasienter få tips om ulike øvelser og hvordan de utføres. @totalkroppas poster også innlegg fra meg og mine kolleger jevnlig”.

Etter hvert fant jeg ut at Helene er så mye mer enn «bare» naprapat og behandler – hun er blant annet PT (Personlig Trener for de som ikke kjenner terminologien).

Når du ikke har den minste peiling på hvordan du skal trene vekter, styrke, kondis og så videre og i tillegg er i total mangel på viljestyrke er det ikke dumt å ta noen PT timer for å komme i gang.

Som tenkt så gjort (men først trengte jeg et spark bak av en god venninne 😊). For det er en liten (?) terskel å komme over – det å ta tak i egen form og faktisk gjøre noe med den.

-Hvordan «håndterer» du de som kommer utrent, uten peiling på hvordan de skal trene og alltid på jakt etter en unnskyldning for å droppe ut?

“Når en kunde først har bestemt seg for å «ta tak» og begynne å trene, er min første tanke at «Jeg skal vise denne personen hvor kjekt det kan være med trening og hvor god følelse det gir». Jeg tror ikke jeg har hatt inne noen som har angret på en treningsøkt, nettopp fordi det gir en så god følelse etterpå, uansett hvor sliten man kan kjenne seg i forkant av treningen. Da kan det noen ganger være godt å ha en avtale der det blir veldig synlig om treningen droppes. Treningsøkten kan jo alltid tilpasses dagsformen.

Hovedmålet mitt er god veiledning underveis slik at personen kjenner på en mestringsfølelse til å trene på egenhånd også. Motiverende ord og ros er selvsagt også en viktig del av jobben. Jeg er også veldig opptatt av å bygge en god relasjon med alle PT-kundene mine og jeg opplever at dette skaper en trygg treningsatmosfære uavhengig av hvilke forutsetninger man har”.

-Er det forskjell på å behandle/trene en toppidrettsutøver kontra det å ta tak i en utrent mosjonist?

“Ja det syns jeg. For en toppidrettsutøver dreier store deler av hverdagen seg om trening, mens hos en mosjonist handler det ofte om å prøve å få inn mer av det. En toppidrettsutøver har en god forståelse for trening og hvordan sin egen kropp responderer på trening og det å være skadet. De må gjerne holdes igjen litt når det gjelder trening ved skade, mens det kan være motsatt hos mosjonister. Ofte kommer en toppidrettsutøver inn med skade som følge av trening, enten det er akutt eller en overbelastning. De har ofte en skadehistorikk som er gjenkjennbar for utøveren fra tidligere. Undersøkning, diagnostisering og informasjon om skaden eller smerten pasienten har er viktig uansett hvilken form den som kommer på behandling har”.

- Hvordan legger du opp et treningsprogram? Både med tanke på opptrening etter skade og for alle oss andre som vil komme i bedre form.

“Når jeg legger opp et treningsprogram ved opptrening etter skade går jeg ut fra hvor pasienten er i skadeforløpet og hvilke funn jeg har fått på undersøkning. I en akuttfase handler det mye om å ha kontroll på smerten. Hovedfokus blir å aktivere muskulatur i ulike posisjoner og jobbe med bevegelighet uten for mye belastning. I neste fase kan øvelsene være mer funksjonelle stabilitetsøvelser, med mer muskulær utholdenhet og styrke. Siste fase handler om økt belastning og idrettsspesifikke øvelser.

Når jeg legger opp et treningsprogram for de som ønsker å komme i form, så prøver jeg å lage et program som ikke inneholder for kompliserte øvelser. Personens mål blir grunnlaget for hvilke øvelser og hvilken type opplegg jeg lager. Jeg liker å bruke øvelser der man jobber med store og mange muskelgrupper i én øvelse, og som du sikkert har merket på dine egne PT-timer så er jeg stor tilhenger av «super sett» der vi gjør flere øvelser i ett sett før pausen kommer. Dette kan gi mer intensitet og effektivitet i økten”.

-Til slutt, jeg bare må spørre – hender det at du «gir opp» en kunde? Om ikke akkurat gir opp, har det hendt at du har lyst å gi opp? 😊

“Jeg liker ikke å gi opp, men dersom det skulle skjedd så må det nok være fordi jeg merker at pasienten eller PT-kunden trenger en annen kompetanse enn det jeg kan tilby. Jeg føler at jeg går godt overens med de fleste, men personkjemi kan jo også være en grunn til at et samarbeid ikke fungerer så godt man ønsker.

Jeg har i iallfall ikke sett noe tegn til at du har tenkt til å gi opp, så vi må ta det som et godt tegn begge to. Det som er utrolig gøy å se når man starter med trening igjen, er at progresjonen er så tydelig. Hos deg ser jeg omtrent fremgang for hver økt, og spesielt når du er så flink til å legge ned litt innsats imellom øktene også. Jeg kunne ramset opp en lang liste med positive effekter av trening, men som du sa til meg på en økt, så kan hverdagsaktiviteter som tidligere har kjentes tungt ut, gå mye lettere og man har energi til å gjøre mer.

Jeg gleder meg til å følge både deg og resten av fana il videre mot å nå sine mål”

Hvordan det går med mine PT-timer? Kan hende vi møtes hos Helene på Total Kropp – for vi har ikke gitt opp enda.Og målet er der, men det tar vi en annen gang.

Og vil du komme i kontakt med Helene så når du henner på tlf 40142442 eller på mail helene@totalkropp.no