«Det må ha vært 2-2», svaret kom ganske så kontant på et internt tilleggsspørsmål under den daglige “hjernetrimmen” (eller quizzen i BA om du vil) i Fana Arena. Men akkurat det kommer vi tilbake til.

«Administrasjonen» sier mange, uten kanskje å egentlig vere helt klar over hvem som egentlig er i administrasjonen. «Administrasjonen» ligger på rekke og rad bak heisen i Fana Arena, og i den rekken finner vi «økonomimannen» Lars Røttingen pent plassert mellom Hans R. Dankertsen og Camilla Skjensvold.

Ikke for at jeg kjenner så alt for mange «økonomimenn», men Lars slår meg ikke som en helt typisk økonomiansvarlig. Jeg nekter nemlig å tro at «alle» økonomiansvarlige kan «alt» om hovedsteder, fotballstadioner, fotball mesterskap og diverse andre «nice to know» temaer, i tillegg til alt som er «need to know».

Lars kom opp trappen i Fana Arena for omtrent tre år siden, han gjør ikke så mye av seg, men med autoritet, arbeidskapasitet og naturlig respekt for andre sine felt ble han fort en mann du lytter til.

Vi har tatt en prat med mannen på det midterste kontoret. Han som kanskje er blant de som har mest kontakt ut i gruppene? I alle fall utenom sportssjefen….

Hvem er du? Alder, familie, utdanning?

-Jeg er født i 1980, altså er jeg 42 år gammel. Jeg bor på Apeltun sammen med samboer og to barn. Der de yngste jentene er 4 ½ og 2 ½ år.

-Jeg tok master på NHH mellom 2000 og 2005, så ble det Statsautorisert revisor utdanning i 2007/08. Fra da av og til 2011 jobbet jeg som revisor før jeg skiftet over til andre siden av bordet hvor jeg som økonom jobbet med lønnsomhet innen dagligvarebransjen, IT og eiendom. Og på siden ble det litt frivillig idrettsarbeid – faktisk helt tilbake til 2001.

Men med hva og hvor jobbet du før du kom til Fana IL, og hvorfor valgte du å forlate næringslivet til fordel for et av Norges største idrettslag?

-Før jeg kom til Fana IL jobbet jeg innen eiendom, i Linnto AS. Tanken på en jobb innen idretten kom i  2015, eller 2016. Da kom jeg over en utgave av Fanaposten som tok for seg hvor mange som egentlig hadde et av Idrettslagene i bydelen som levebrød. For min egen del hadde jeg egentlig ikke tenkt så mye over at du faktisk gikk an. Men tanken festet seg den.

-I 2017 flyttet vi til Apeltun, fikk barn og ting endret seg. Og da stillingsannonsen dukket opp ett par år senere kunne jeg ikke la anledningen gå fra meg. Her kunne jeg kombinere hobby og utdannelse, og samtidig ha tid nok igjen på dagen til å følge opp egne barn.

-Og så var det ikke direkte negativt at Fana hadde et lag i REMA 1000-ligaen da. Jeg tenkte som så at her ligger det krav til rapportering og oppfølging inn mot Håndballforbundet – kjedelige for andre kanskje, men interessant for meg.

Hva er den største forskjellen på det å jobbe i næringslivet kontra å jobbe i det som på en måte er en frivillig organisasjon med kun noen få ansatte, og hvor du må kunne det meste om mye?

-Her må du tjene kronen før du kan bruke den! Så enkelt er det. I det private næringslivet er på en måte penger på konto ikke en reell problemstilling, for der har du flere alternativer. Mens her er først inn så ut. Du må ha et helt annet fokus på kostnadsfordeling og inntekter for den del. Og du må ha et større fokus på likviditet enn på lønnsomhet.

-Og i motsetning til i næringslivet der du har mer dedikerte roller, så må du her ta mer ansvar for egen rolle. Du må fikse og ordne ting selv, det står ikke et helt apparat bak for å fikse for eksempel dataproblem og sånne ting.

-I tillegg vil det i perioder vere stort press, eller mas om du vil, fra ulike medier som skal ha uttalelser, meninger og underlag på alt fra korona til strømkrisen som vi er midt oppe i nå.

-Men samtidig , der du i et stort selskap har en fast måte og gjøre ting på så har jeg her fått forme jobben min på en måte. Et av mandatene jeg fikk da jeg begynt i Fana IL var å utvikle økonomifunksjonen. Akkurat den delen av jobben er vi på god vei til å fullføre. Vi har nå et felles økonomisystem i klubben. Både bokføring og betalinger skjer i det samme systemet.

-Det er ikke som før, da hadde, nesten, alle grupper sitt eget system. Det var vanskelig å ha kontroll, bokføringen måtte gjøres manuelt og svært lite var standardisert.

-Nå er det fokus på digitalisering – det neste nye er et nytt system for utgifts refusjon. Målet er at det skal vere lettere å sende inn et krav om refusjon og at behandlingstiden skal bli kortere.  Vi ønsker jo å vere et referanseidrettslag, og da må vi både gode systemer og forslag til gode løsninger.

Har det vært mange overraskelser underveis?

-Ja, her er det overraskelser nesten hver dag, både på godt og vondt. Kom det ganske så kontant

-En av oppgavene mine er å passe på at Fana IL etterlever lover og regler. Vi er et idrettslag, men samtidig en organisasjon med både ansatte og frivillige. Det overrasket meg litt at vi har bortimot 100 stykker som skal ha lønn hver måned. Og bare i den operasjonen er det mye som skal på plass. Da må jeg balansere det å få alt det formelle på plass samtidig som jeg må huske på at de fleste er frivillige og unngå å bli altfor rigid.

-Men samtidig, med over 4.000 medlemmer hadde det blitt kaos om alle skulle fått gjordt det på sin egen måte.

Og hva har den største utfordringen vært?

-Å få kontroll på systemene. Det virket som om hver gruppe var sitt eget lille idrettslag med forskjellige systemer. Vi har greid å løfte alle opp i ett felles system som de fleste av gruppene har tatt i bruk. Og er fornøyde med det.

-Nå går pengene inn og ut av samme systemet. Det er selfølgelig litt jobb med å fordele pengestrømmen til de rette gruppene, men samtidig er det interessant å se hvordan tingene henger sammen. Og hvordan det stadig dukker opp nye interessante områder. Akkurat nå er det medlemssystemet som har fått fullt fokus. Det å administrere over 4.000 medlemmer krever både tid og ressurser.

-Til tider kan det være en utfordring det at vi jobber tett sammen i en liten organisasjon. Det er så tett at det til tider nesten kan vere vanskelig å vite hvem som har hvilken hatt på seg. Spesielt når det blir diskusjoner om hvem som eier hva og hvem skal egentlig betale for den blomsten eller det vektutstyret. En må bare unngå å bli en slik der forståsegpåer som vet det meste om alt.

Hvordan arter en normal arbeidsdag seg for deg? Kan du forresten si at du har en normal arbeidsdag?

-Tja, jeg prøver å sette av faste tidspunkt til faste oppgaver. Slik som å sende fakturaer til betaling for eksempel. Eller det å sjekke nettbanken eller å bokføre litt.

-Det kommer mye mail i løpet av en dag, med spørsmål om både det ene og det andre. Det er både små og store ting som ofte krever brannslukking der og da.

-Nå er det strømprisen som har et veldig stort fokus. Avisene er veldig på akkurat der. Akkurat det såg jeg nok ikke for meg da jeg startet i jobben, det å skulle håndtere media. Og samtidig få sjansen til å kanskje påvirke både politikere og andre når det gjelder ting som rammevilkårene våre.

Da du begynte i Fana IL, hadde du «planene klare» for hvordan du ville at jobben din skulle arte seg?

-Jeg var nok ikke helt klar over hva som ventet meg da jeg begynte. For eksempel det ansvaret som ligger i jobben å skulle betale ut lønn til rundt 100 stykker hver måned. Det være seg de fast ansatte eller studenter som jobber på Idrettsskolen.

-Å få på plass nytt økonomisystem var en stor jobb. Og midt oppi alt så kom koronaen og snudde om på alt for oss. Alt forbedringsarbeid ble lagt på is og all tid gikk med på å skrive søknader til de ulike støtteordningene som ble etablert. Hos oss gjorde vi det slik at administrasjonen tok jobben med alle søknadene mens gruppene laget underlaget.

-Vi er fremdeles ikke enig med Lotteritilsynet i avslaget på to av søknadene våre. Her har vi klaget på og jobber for å få endret vedtaket.

-Og det var jo for så vidt en ny stilling jeg gikk inn i. Den hadde tidligere vært delt på flere, og nå fikk jeg frihet til å påvirke selv. Så nei, jeg hadde egentlig ingen planer for hvordan jeg ville at jobben skulle bli.

Vi har hørt rykter om at du har en fortid og/eller nåtid innen friidrett og orientering? Var det en «alternativ» karrierevei?

-Som de fleste andre starte jeg med fotball, og fortsatte med det gjennom barneskolen. På ungdomsskolen tok håndballen over. Og selv om jeg har vært med på å slå Runar med Frank Løke på laget i det som den gang var Narvesen serien (dagens Bring serie) så var det vel ikke akkurat et tap for håndballen at laget jeg spilte på, Nornen, ble nedlagt. Men vi ble til slutt nummer fem i Narvesen serien det året og det var laget med Kristian Kjelling på som slo oss ut av bronseplassen.

-Da håndballskoene ble lagt på hyllen tok friidretten over. Jeg kom sent, men godt, i gang med friidrett i organisert former i Gular. Og jeg bodde en periode i Gularhuset i Sandviken sammen med flere løpere. Det var en kjempefin tid med mye løping helt til akillessen røk i 2014. Da ble det stopp med friidrettene.

-Med tiden tok orientering over, for å kunne både løpe og tenke. Det er friidrett som ble «idretten», men en alternativ karrierevei? Nei, det var det nok ikke.

Men du, hvordan har 2 år i koronarestriksjoner vært for deg som økonomiansvarlig, og hvordan ser du på fremtiden i Fana IL? Spesielt nå når vi har fått en strømkrise på toppen av alt det andre

-På en måte gir det meg mer lyst til å kjempe. Vi såg jo allerede mot slutten av fjoråret at kostnadene økte på. Og de ble stadig større inn i 2022. Men den største realitetssjekken fikk jeg da august regningen kom på bordet, 143.000 kroner. Noe som er 100.000 kroner mer enn i august i fjor. Kommer det flere slik så er går det ikke rundt kan du si.

-Jo da, det er en strømordning også for idrettslagene. Men det fungerer ikke som for deg og meg som privatkunde. Som idrettslag må vi forskuttere kostnadene og søke om refusjon i ettertid. Å få refundert kanskje etter tre måneder gjør at vi må bruke av oppsparte midler, og de forsvinner fort med strømregninger av august-størrelse. Det er surt å bruke pengene på strømregningen istedenfor på aktiviteter for barn og unge i idrettslaget.

-Pr i dag kan vi få dekket 50% av merkostnadene, men Norges Idrettsforbund jobber med å få til en bedre modell for oss. Slik det er nå kan vi i verste fall bli stengt ned, det er i iallefall sikkert at vi går en tøff høst og vinter i møte.

Og så må vi tilbake til innledningen – det blir fortalt at du er en kunnskapsbase når det gjelder blant annet hovedsteder, fotballarenaer og EM/VM resultater. Hva kommer denne interessen av?

-Hahaha, Ja, si det. Interessen for fotball kom med EM finalen i 1988 mellom Nederland og Sovjet. Jeg satt og såg på kampen saman med min far, og ble veldig fasinert av keeperen til Nederland. Så selvfølgelig var jeg keeper selv den tiden jeg spilte fotball.

-I januar 1989 fikk jeg se Norwich spille mot Sutton  og de vant 8-0. Etter det har Norwich vert klubben i mitt hjerte. Så kom VM i Italia i 1990, og som 10-åring gjorde jeg hva det skulle være for å få se kampene. Men min far slapp meg ikke til foran fjernsynet helt sånn uten videre. Jeg måtte nemlig lære meg hovedstedene i alle landene som var med i VM før jeg fikk se noen kamper. Og jeg syntes det var artig å sitte og studere globusen.

-Interessen for geografi, flagg, hovedsteder og alt det der har fulgt meg siden. Og så har jeg puttet på med fotballstadioner, resultater, lag og spillere. Når jeg i tillegg leste avisene fra A til Å før jeg flyttet hjemmefra så var det mye både nice to know og need to know som festet seg. Og det har betalt seg kan du si, under den daglige lunch-quizen i Fana Arena.

PS: 2-2 kampen i starten av intervjuet var Ole-Gunnar Solskjær sin debutkamp i Manschester United trøyen i1996 og motstander var Blacburn. 

Tekst: Marianne Kolås