Min egen erfaring på isen på Slåtthaug begrenser seg til en søndag formiddag vinteren 2005. Med (i alle fall slik jeg husker det) 10 cm overvann på isen, skøyter på beina for første gang på omtrent ½ mannsalder og med en fireåring som stod på skøyter for aller første gang mellom beina. Det ble tatt i bruk muskler jeg ikke ante jeg hadde den dagen, og det kjentes lenge etterpå.

Det er nok mange som meg «der ute», og før banen åpnet trodde de mest optimistiske blant skøytefolket at banen kom til å vere i bruk sånn ca. mellom 30- og 40.000 timer pr sesong. Dette har økt årlig, og i sesongen 2005/2006 registrerte kommunen 177.883 timer med folk på isen. Inkludert over 750 skoleklasser/barnehager som benyttet banen på dagtid. Så ingen kan vel i ettertid komme og si at byggingen av banen var feil?

Bergen kommunen tok seg av byggingen av selve anlegget. Og da Fana IL fikk spørsmål om de ville ta ansvaret for å bygge maskinhuset var de ikke sene å be. De tok (som vanlig) dugnadsoppdraget på strak arm og største alvor.

16.novmeber 1991 kunne endelig banen åpnes og en ny skøyte-tidsregning startet. Ifølge boken «Fana Idrettslag 1970 -1995» uttalte daværende skøytepresident Odd Pedersen på åpningsdagen at:

«Denne banen er historien om norsk idrett på sitt beste, om idrettslag som bærer fram ideer som får betydning for generasjoner».

Bortimot 6.000 tilskuere skapte stor stemning i det fine været – og Johan Olav Koss satte prikken over i-en med å sette Norsk rekord på 3.000 meter med tiden 4.05.53.

Mye ble sagt opp gjennom årene om det å få en kunstisbane på Slåtthaug. Blandt annet skrev skøytegruppen i årsrapporten for 1984  at:  

“Dersom arbeidet med kunstisbanen ikke skal lykkes denne gangen heller, er det vel bare et tidsspørsmål når vi ikke kan henge med lenger i konkurransen mot Stavangerfolket og deres treningsmuligheter”.

En problemstilling som vel er like aktuell den dag i dag?

I mai 1984 kunne en lese i BT at Knut “Kuppern” Johannessen sa:

“Det er knapt noen annen sport som må slite så hardt for å vinne gehør for sine planer. Vestlandske skøytekret har gjordt et stort arbeid med utredningen, og lagt ned mange tusen kroner. I de fleste andre idretter får man støtte og hjelp med sine anleggsprosjekter, her har de trukket hele lasset selv”.

Fra byggestart 02.mai 1991 gikk det altså bare «ett helt halvt år» før banen kunne åpnes 16.november. 10 års arbeid var endelig over, eller?

Første del : Historien om……
Andre del:  Ett skritt fram og to tilbake

_{Kilder: “Fana Idrettslag 1970 -1995”, “Bergen Issenter, rapport fra anleggskomiteen – April 2007” og Asbjørn Lilletvedt}