Ingrid var en humørspreder av beste slag. Når vi hørte hennes karakteristiske latter på samlingsplassen, visste vi at hun var på plass. Hun var full av energi, laget mye liv og var alltid hjelpsom. Det var moro å være sammen med henne, både for gamle og unge.

Ingrid begynte med orientering som 40 åring i O-gruppen i Fana. Hun startet sammen med de tre barna sine, og det var slik vi ble kjent med henne. Etter som tiden gikk fikk hun med barnebarna også.

Ingrid var en meget dyktig O-løper. Som veteran ble hun Verdensmester to ganger, i 2001 i Litauen og i 2007 i Finland. Hun ble også flere ganger Norgesmester. Det har vært utrolig moro å reise sammen med henne rundt i Norge og i utlandet. Terje, Ingrids mann, var ofte med som stolt og ivrig supporter for sin kone så lenge han kunne. Ingrid fikk lett venner både i inn- og utland, og det var alltid en stor gjeng som hyllet henne der hun sto på seierspallene rundt omkring i verden. Fanaposten kalte henne en gang for Verdensbestemoren.

I 1987 og 1988 var Ingrid leder for o gruppen i Fana. Hun var en dyktig og modig leder med meninger og ideer, raus og arbeidsom. Det ble noen fine og aktive år for gruppen.

Men ikke nok med det, hun ville helst at «alle skulle løpe orientering», og dermed var nybegynneropplæring noe som lå hennes hjerte nært. Hun drev aktivt rekrutteringsarbeid hvert år. Vi har ikke tall på alle de ungdommene som har lært seg bruken av kart og kompass av Ingrid, og skussmålene disse ungdommene gir henne er full av takknemlighet, inspirasjon og glede. Hennes entusiasme smittet over på hele miljøet.

Både på lokale løp her i Bergen og på ferieløp som Sørlandsgaloppen ble vi sveiset sammen til en stor O-familie. Vi bodde ofte i telt, og voksne og barn løp i skogen om dagen og koste seg sammen med fellesmåltid og leker om kveldene. Ingrid, med sitt gode humør, glade latter og et oppkomme av sanger, var alltid et naturlig samlingspunkt.

Alle O - vennene i Fana er fortsatt glade i Ingrid og hun vil bli husket lenge. En virkelig lokal legende. Tankene våre går til storfamilien hennes som hun var så utrolig glad i og stolt av.

 På vegne av O-vennene i Fana; Astrid Ormberg, Audny Totland, Else Lerche Raadal.