Skøytetreneren

Andrea (snart 1) er fast inventar når mamma trener skøyteløperne

Møt Camilla Farestveit, eller Camilla Helene Hallås Farestveit som er det fulle navnet.  Tidligere skøyteløper, fødd i 1989, representerte Bergen Skøyteklubb som aktiv. Er nå trener for seniorene i Fana IL, stemmer ikke det?

Det kommer et lite smil, det stemmer nesten. Jeg trener også juniorløperne våre. Treningsgruppen «min» er i alderen 14 til 21 år.

Akkurat som i det profesjonelle livet så er det skøyter som står på agendaen også i det sivile livet. Om du da ser bort ifra at hun har tatt Topptrener 2 utdanning, hun har en master i «Fysisk aktivitet i skolemiljøet» og studerer nå «Religion, samfunn og etikk» - med gymlærer i bunn. Alt dette under definisjonen «bare skøyter».

Det hele begynte da en onkel tok en sjenert 8-åring med på Skøytesportens dag på Slåtthaug Kunstisbane. Der fikk Camilla møte «S-ene», det ble tatt bilder og det ble skrevet autografer. Jentungen «var solgt» og neste steg ble skøyteskolen.

Camilla var etter eget utsagn ikke særlig frampå som barn. Ikke likte hun lag-idrett heller, hun «ville ikke ødelegge for de andre», og etter eget utsagn var hun i tillegg en litt bedagelig unge. Derfor var skøyter perfekt (bedagelig?) – her kunne hun jobbe for seg selv på isen, hun kunne ha lange sykkelturer og lange treningsturer. Være en del av et fellesskap, men likevel på en måte alene.

Jeg er utrolig glad for at jeg begynte med skøyter. Det har gitt meg selvtillit og «en plass i livet» for å si det slik.

Hva er «det største du har opplevd» på skøytebanen? Vi går ikke av veien for å vere litt klisjeaktige i Fanavarden…

Hun smiler og drar litt på det før hun svarer «Her skulle jeg vel svart OL deltagelsen i 2014. Men det å ta gull i Junior NM på hjemmebane som 15-åring var faktisk større. Misforstå meg rett, det året jeg fikk vere med til OL var jeg (i utgangspunktet) med for gøy. Jeg hadde vært skadet og så fikk jeg et år med både World Cup, EM, VM og OL og var veldig lysten på å satse videre. Men så var det de skadene da – det var det som til slutt satte en stopper for videre satsing etter OL. Da hadde jeg vært aktiv omtrent siden 1997».

Det var vanskelig å legge opp, for jeg hadde egentlig ikke lyst å gi meg. For hva skjer egentlig med deg (som toppidrettsutøver) den dagen du legger opp? Når du er vant til at folk spør: Hvordan går det med skøytene? Så har du ikke lyst å svare at det ikke går så bra. Du har lyst å svare at det går helt fint.

Egentlig et spennende tema det der: Hva skjer med deg den dagen du legger opp? Hm, kanskje jeg skulle forsket på det?

Men i 2014 var det altså slutt, og trenerkarrieren tok over. Som aktiv løper gikk Camilla for Bergen Skøyteklubb, samtidig som hun så smått var begynt som trener. Tilfeldighetene ville at det var få skøyteløpere + en trener i Bergen Skøyteklubb. I Fana var det noen flere løpere, men de manglet trener. Ville hun overta trenergjerningen i Bergen Sør? Som tenkt så gjordt og det ble til at hun samtidig trente begge klubbene.  Men så forsvant løperne i Bergen Skøyteklubb og da ble det ren Fana-trening.

I tillegg har Camilla trent det Norske juniorlandslaget, men hun følte det gikk for mye på bekostning av Fana-løperne så nå er det «bare» Fana som står på timeplanen.

Den satsende gruppen til Fana består av 15 løpere og i tillegg 8 stykker som er med fordi de synes det er gøy.

Talenter?

Selv om det er et stykke opp til Sverre (Lunde Pedersen) og Håvard (Lorentzen) så gror det godt i skøytegruppen. Vi har mange lovende utøvere som på sikt (og med mye god jobbing) kan nå langt.

Utfordringen er at miljøet i Stavanger er mer attraktivt for utøveren enn her hjemme i Bergen. De har mye bedre treningsforhold med is-hall og skøytelinje på Wang Toppidrett.

Min generasjon (for å bruke det uttrykket) ble motivert av at vi blir bedre enn de andre av å trene ute i all slags vær. I dag tenker de at alle flytter og vi som er igjen blir dårligere.

Vi jobber med å snu denne tankegangen til at de må gjøre det beste ut av de vi har.

Om en ser bort ifra mangel på is, hvordan er skøytemiljøet i (både) Fana og Bergen?

Miljøet i Bergen er veldig bra, det er godt organisert og vi har relativt god rekruttering. Men samtidig ser vi en del «generasjonshull». De som jeg trener i dag, har trent sammen i mange år. Håpet er at vi på sikt skal få til en stabil seniorgruppe med stadig påfyll nedenfra.

Du har «alltid» med deg Andrea (snart 1år) i Fana Arena (i alle fall på morningen) får vi om en 10-15 år se henne på skøyteisen tror du?

Ny latter. Det håper jeg virkelig. Men selvfølgelig – hun skal få velge selv. Det kan kanskje bli vanskelig da hun har en far som vil ha henne til å spille fotball.

Men skulle hun velge skøyter må det bli med en annen trener enn meg. Det funket ikke skikkelig med min onkel som trener for meg, ei heller gikk det bra med meg som trener for min søster. Ikke alle familier får det til å fungere med foreldretrener ….

Vi i Fana ser fram til en vinter med (forhåpentligvis) mye is på Slåtthaug og stor aktivitet i skøytegruppen – og Andrea med sine første skøytetak?

Andrea med på isen på Hamar
Andrea med på isen på Hamar

Hovedsamarbeidspartnere

Samarbeidspartnere