I anledning Fana IL sitt 100 års jubileum lanserte vi www.fanavarden.no. Nettsiden er således ganske fersk, men medlemsbladet Fanavarden har en lang historie. Bladet ble utgitt i 434 papirutgaver over en periode på 88 år. Siste utgaven kom ut juni 2017. 

De siste fjorten eksemplarene var et resultat av samarbeidet mellom Asbjørn Lilletvedt som redaktør, og Else Lerche Raadal som oppsøkende journalist. I ryggen hadde de Camilla Skjensvold fra administrasjonen i hovedlaget, til å hjelpe med den praktiske organiseringen. Et team med god kjemi, som samarbeidet godt, utfylte hverandre, og med Fana IL fremst i pannen. For både Asbjørn og Else kjenner idrettslaget godt.

Else hadde sitt første møte med idrettslaget via skigruppen, senere orientering. Mann og barn var også med, - de var gode, skyter Asbjørn inn. Hennes mann Magne Raadal er langt fra ukjent for idrettslaget, med sitt brennende engasjement for utviklingen av skianlegget på Totland. Mye engasjement har det vært i hele familien, Else var i sin tid leder for idrettsskolen, og hennes datter Lene har lenge vært med som trener for Fana IL langrenn.

Asbjørn kjenner vi kanskje best som skøytemann, og hans utrettelige arbeid for kunstisbane på Slåtthaug. Interesse har han for flere idretter, gjerne spesielt fotball og skøyter, men på sykkelen har han prestert aller best selv. Med banerekorden på Krohnsminde som et høydepunkt. Også Asbjørn fikk barna sine med inn idretten, nesten tvunget inn ifølge ham selv. Sønnen satset på skøyter, en spenstig type, som gjorde det godt i sprint.

Når duoen skulle planlegge nye utgivelser møttes de alltid for et oppstartsmøte. Valgte saker, og fordelte arbeidet. Else likte godt å være ute i gruppene, med ungdomsmiljøet og jentearbeidet som hjertesaker. Også arbeidet for de eldre har satt spor. Else trekker frem dagen hun fikk være med Fana Mosjon senior på trening, matteøvelser i Høiehallen, og tur i bakken opp Krohnåsen- hun så fellesskapet det ga deltagerne. 

Asbjørn brenner for anleggsutvikling, og redaktøren valgte ofte å sette fokuset sitt dit. Han bestemte tidlig å sette inn redaktørens hjørne – den skulle står fritt fra leders og andres meninger. Det var essensielt for både Asbjørn og Else at medlemsbladet ikke bare skulle fremme toppene, men få frem hele idrettslaget – bredden.

Lilletvedt må tenke seg litt om når vi spør om hans beste minner, det er så mye. Han trekker frem sykkel VM. Spesielt arbeidet i første fasen, og Fana IL sin rolle der med Erik Halvorsen som vår mann. 

En felles opplevelse de begge er enig om å huske ekstra godt, er saken om idrettslagets sommerprosjekt – Fana Sprek. Asbjørn var selv båtfører da åtte afghanere fra et av asylmottakene i nærmiljøet ble med på fisketur. En av dem fikk en torsk, og gleden var så ektefølt. Arbeidet instruktørene Målfrid, Kristian, Alexander gjorde denne sommeren imponerte dem, og ble en av hovedsakene i Fanavarden den påfølgende høsten.

 I 2017 ble det besluttet at Fanavarden i trykt form skulle legges ned. Kostnadene med trykk og porto ble for høye. De hadde begge et håp om at deres arbeid skulle videreføres, og så for seg nye arvtagere. Bladet var blitt godt, også teknisk som en firefarget trykksak. De satt derfor med ambivalente følelser når det ble besluttet å legge ned. På den ene siden var det mye arbeid, på den andre siden visste de at bladet ville bli savnet. De hadde hatt en spørreundersøkelse som viste at medlemmer helt ned i 13 års alderen leste bladet. Redaktøren ble samtidig bekymret for hvordan vi nå skulle sikre Fana IL sin historie - det som skal stå etter oss. Fanavarden var idrettslagets historiebok.

I dag er de begge positive til nettversjonen, og lover å følge med. Før vårt lille møte har Else vært innom nettsiden: – Gøy! På spørsmål om de kan tenke seg å bidra med saker, blir det litt stille. Asbjørn engasjerer seg fortsatt i samfunnsdebatten, på andre fora. Han tenker seg om: – Kanskje, vi får se. Vi håper det er et ja.