«Antidoping Norge er en norsk stiftelse som jobber for å motarbeide dopingbruk innen norsk idrett». Eller sagt på en annen måte: De jobber for en ren idrett og et dopingfritt samfunn.

Mange forbinder nok doping og antidoping arbeid med profesjonelle utøvere, «idrettskjendiser» og toppidrett. Det kanskje ikke alle vet er at som medlem i et idrettslag så kan du «når som helst» bli plukket ut til dopingtest. Eller kan du det?

Vi har tatt en prat med Anne-Kristine Aas (også kjent som Nanne) ved Antidoping Norge (ADNO) sitt Bergensteam for å få vite litt mer om hvordan de jobber og hva de (egentlig) jobber med.

Er det riktig at du som aktivt medlem i et idrettslag når som helst kan bli plukket ut til dopingtest?

Her er det helt enkle svaret ja. Som medlem i et idrettslag tilknyttet Norges idrettsforbund kan du «når som helst og hvor som helst» bli plukket ut til dopingkontroll. Og blir du tatt for doping så mister du ikke bare muligheten til å representere idretten din som utøver, du mister også muligheten til å vere både trener og leder.

Hvordan går dere fram når/om en tilfeldig utøver skal testes?  Skjer slike tester på eget initiativ eller blir dere tipset eller har dere «bare en mistanke»? Eller er det rett og slett bare en tilfeldig test?

Vi (kontrollørene) får oppdragene våre fra Antidoping Norge sentralt (i Oslo). Utvalg av utøvere som skal testes kan skje på ulike måter. Noen ganger vet vi på forhånd hvem vi skal teste og andre ganger er utvalget mer tilfeldig. I noen konkurranser kan plasseringen avgjøre om hvorvidt man blir testet. Innkommende tips kan være bakgrunn for en kontroll. Antidoping Norge har en anonym varslingskanal hvor man kan komme inn med tips på brudd på dopingbestemmelsene.

Lagidrett og dopingtester? Om dere f.eks skal teste etter en håndballkamp, blir «alle» testet eller plukker dere ut noen få? Og blir spillere på begge lag plukket ut til testing?

Når vi tester f.eks etter en håndballkamp så er det testansvarlig for håndball i Antidoping Norge sentralt som bestemmer hvor mange vi skal teste, fra hvilket lag etc.

Alle bortelag bør ta høyde for at de kan bli testet etter kamp når de bestiller hjemreise. Blir det helt krise, så er ADNO behjelpelig med å ordne ombooking og/eller overnatting.

Når dere skal teste etter et arrangement, en kamp et stevne etc – gir dere beskjed om at dere kommer eller «bare plutselig så er dere der»?

Det er et svært viktig prinsipp at dopingkontrollene skal være uanmeldte. Generelt, vil det si at ingen skal med sikkerhet vite på forhånd at det vil bli gjennomført dopingkontroller. Med andre ord: Vi dukker bare opp. Selv i disse korona-tider med stengte dører under arrangementer kommer vi oss alltid inn der det måtte være behov for det. Også på treninger kan vi finne på å møte opp.

Hvor lang tid kan en dopingtest ta? Har det hent at dere har måtte «gi opp» eller er det en uaktuell problemstilling?

Ved urinprøver er det avhengig av når utøver er klar for å avlegge en prøve. Det går som oftest fort. Noen bruker kanskje litt lengre tid enn andre, men vi gir aldri opp! Vi er etterhvert blitt veldig flinke på tilrettelegging ifbm dopingkontroller. Der det er mulig oppretter vi flere «kontrollstasjoner» (når det er behov for det).

Erfaring har lært oss at det å få i seg litt mat rett etter f.eks en konkurranse gjør at det er lettere å avlegge en dopingprøve med riktig konsentrasjon. Det betyr at urinen har nok innhold at blant annet proteiner og metabolitter som da kan analyseres av laboratoriet. Dersom urinprøven har for lav konsentrasjon, er for tynn, må utøver avlegge en ny prøve.  Mye vann inn betyr også mye vann ut, og det er ikke alltid de «beste» prøvene for å si det sånn.

Det går en historie om at en kontrollør en gang måtte sitte en hel natt å se på en utøver som sov søtt før vedkommende fikk avgitt de nødvendige dråpene.

I forhold til dopingreglementet, hvem er toppidrettsutøver og dermed underlagt rapporteringsplikt (er det riktig «betegnelse»)?

Vi må begynne med det vi kaller «Toppidrettsutøverlisten»: «Toppidrettsutøverlisten er fastsatt på bakgrunn av risiko for dopingbruk i den enkelte idrett, nivået på utøverne internasjonalt og omfanget av idretten i Norge. Toppidrettsutøverlisten definerer for norsk idrett det WADAs regelverk anser som «national level athlete».

På Antidoping Norges hjemmesider ligger en oversikt over hvilke utøvergrupper som er definert som toppidrettsutøvere under hvert av de 55 særforbundene vi har i Norge. Blant de ca. 4700 som er definert som toppidrettsutøvere er det ca. 120 utøvere som har meldeplikt til Antidoping Norge. Utøvere som settes på eller tas av meldepliktlisten vil få skriftlig beskjed fra Antidoping Norge. Det enkelte særforbund har egne lister over hvem som til enhver tid kommer inn under forbundets Toppidrettsutøver. En utøver vil alltid få beskjed om og når vedkommende kommer på «listen» og blir underlagt det litt strengere regimet for meldeplikt etc.

Rapporteringsplikten til en Meldepliktutøver, hvordan fungerer det?

Slik det er nå kan norske utøvere settes på meldepliktlisten til Antidoping Norge og/eller på meldepliktlisten til det aktuelle internasjonale særforbundet. Det er en rekke opplysninger som skal rapporteres inn, og noe av det viktigste er en garantitid. Det betyr at utøverne må melde inn en time mellom kl. 05:00 og 23:00 hvor de garanterer å være til stede på oppgitt adresse. Dette må gjøres for hver enkelt dag. F.eks. så kan utøveren melde inn at de mellom kl 06:00 og 07:00 befinner seg hjemme hos seg selv. Grunnen til at enkelte utøvere har meldeplikt er at Antidoping Norge ønsker å teste de uanmeldt utenfor konkurranser, og da trenger kontrollørene informasjon om hvor utøverne befinner seg.   

Utøverne legger inn opplysninger i et online datasystem fra WADA som heter ADAMS (Anti-Doping Administration and Managemet System). Det kan må gjøre via en nettleser, men det finnes også en mobil app. Dermed er det   fort gjort for utøveren å endre informasjonen der dersom planene endrer seg. Vårt inntrykk er at for de fleste utøverne er dette ikke  noe pes for , de lever likevel i et «strengt» regime med tanke på idretten de utøver. Og meldeplikt er et nødvendig bidrag for en ren idrett.

Hender det at dere må «på jakt» etter utøvere når dere kommer for å teste?

Litt latter … De stiller alltid velvillig opp når vi kommer.

Forebyggende arbeid? Er dette i stor grad overlatt til den enkelte klubb/idrettslag eller er dere aktivt inne også på den siden?

Det er klubbene selv som har ansvaret for det forebyggende arbeidet. Vår anbefaling er at alle idrettslag registrerer seg som «Rent idrettslag». Også at alle utøverne i klubben tar nettkurset «Ren utøver». Fana Fotball var første klubb i landet der over 300 medlemmer tok kurset.

I de fleste særforbund er det et krav for landslagsutøverne at de må gjennomføre kurset.

Er du «bare» en forelder så er det ingen grunn til ikke å ta kurset. Ta det sammen med barna, dette er veldig lærerikt. Er du trener og/eller leder, snakk med utøverne om dopingbruk. Det å vite hvem som bruker medisin og hvilke type medisin de bruker er ofte en fordel for lagledere og trenere. Er du i tvil om medisinen din inneholder stoffer på dopinglista, bør du bruke legemiddelsøket på Antidoping Norge sine hjemmesider.  

Og snakk om både mat og kosttilskudd.  Vi i Antidoping Norge stiller gjerne opp både med kurs og foredrag. Det er bare å ta kontakt, og det koster ingen ting.

Sånn på tampen, vi bare må spørre, hvordan er forholdet mellom Fana IL og Antidoping Norge? Og så er vi litt nysgjerrig på om det noen gang er avlagt positiv dopingprøve i Fana IL? Eller er det slikt vi kan spørre om og dere ikke kan svare på?

Dersom en utøver avlegger en positiv prøve blir både særforbund og idrettslag varslet. Vi opplever å ha et veldig godt forhold til Fana IL.

Alt dette og mere til lærer du ved å ta kurset «Ren utøver» - det tar en god halv time på nettet, du får diplom og mye god kunnskap. Fanavarden har tatt det, ta det du og da vel.