Du Didrik – hvordan gikk det på tirsdag?

Spørsmålene var mange til  avdelingsleder Didrik Friele Faye i Friidrettsgruppen etter jubileumsutgaven av Fløibanen Opp 26.april. Jeg var intet unntak, og tok en rask prat med han et par dager etter løpet. Det er kanskje flere som lurer på det samme som meg.

Dette var femte gangen løpet ble arrangert, og om ikke antall deltagere var rekord så var det iallefall ingen som kunne klage på været. Sol fra blå himmel og vel så det hele dagen.

Nå, fortell, hvordan gikk det? Har du «landet igjen»?

Det er ikke ofte det skjer, men innimellom må til og med Didrik «lete» etter ordene. Men det varte ikke lenge før svarene kom trillende like fort som det pulsen (sikkert) steg på deltakerne tirsdag kveld. (Og en liten «note to self» med tanke på neste intervjuanledning med nevnte Didrik – ikke bruk tid på å forberede spørsmål, bare gi mannen et og annet stikkord så ordner resten seg selv).

-Det var altså en magisk stemning og et sydende liv langs løypen, og på toppen. Det er i korte trekk det som sitter igjen etter tirsdagen.

-Og da gjør det ingen ting at alle, eller i alle fall de fleste, av forberedelsene blir gjordt av et enkeltmannsforetak med mye armer og bein før det er klart til start. Men litt før startskuddet går er gjengen med 30 Fana-medlemmer og 10 stykker fra Fløibane-staben på plass både før, etter og underveis i løpet.

-Selv om det ikke ble løyperekord i år så var det mange gode tider. Kanskje fordi at nytt av året er at løperne kunne gå i trapp hele veien, mot bare deler tidligere år. Du vet, vognene på Fløibanen er helt nye og nyåpnet. Og i den forbindelse er det bygget evakueringstrapp langs traseen.

-Men løypen er likevel som før: «Det begynner bratt og så blir det bare verre!» (sitat Roy Ellingsen, Fanaposten)

Tre løpere kom raskere til topps enn om de hadde tatt banen. Uoffisielt tar en tur med banen 8 ½ minutt inkl stans på stasjonene. Raskeste tid opp i år var 8,12 minutt. Og det var Erland Linde Lorentz og Joel Dyrhovden som klokket inn med den tiden. Og bare fem sekunder senere kom Espen Roll Karlsen. Det var med andre ord tett på toppen. På damesiden ble bestetiden 9,44 minutt, og den ble løpt opp av Anita Iversen LIlleskare. De to som kom nærmest her var Emma Dyrhovden og Målfrid Hermansen

Fritt valgt på øverste hylle, hvor mange hjelpere ville du hatt om du hadde fri tilgang på frivillige?

-Nei, vet du, det holder faktisk med den gjengen vi har med oss nå. Så de rundt 30 fra oss og de 10 fra Fløibanen funker helt fint det.

Hva er den største endringen, sånn rent arrangementsmessig, fra årets løp til det aller første løpet?

-Den største endringen er nok at vi det første året var litt redd for alt som kunne gå galt. Derfor sendte vi eliten ut først og den åpne klassen etterpå. Men vi fant ut at det slett ikke var nødvendig, og gikk over til systemet med åpen klasse først og så eliteklassen til slutt.

-Eller slutt og slutt…. etter at alle i Åpen klasse var (i alle fall nesten) kommet til topps, begynte de beste jenten å komme. Det går kanskje 5 minutter mellom målgang på den siste i Åpen klasse til den første i jente klassen. Når så jentene er kommet vel i mål går det kun kort tid før guttene kommer - og med premieutdeling umiddelbart etter at siste utøver har slept seg i mål.  

-Vi er effektive på den måten at det «alltid» er noen på vei mot mål. Og da er det «alltid» noen å heie på slik at du får en fantastisk stemning på et fullsatt topp-platå.  

Ja, hva med publikum?

-I tillegg til de som er med på løpet så er det jo vanlige folk der oppe også. Både turfolk og turister. Og ikke alle har fått med seg at «nå stopper banen i to timer». Bergenserne bare trekker på skuldrene og enten venter eller tar beina fatt, mens turistene av og til føler seg litt fanget av situasjonen. Men de aller fleste tar det med godt humør. Også et par amerikanere som var litt usikre på om det virkelig gikk an å gå ned igjen. Også for dem.

-Så har du de som er støtteapparat for kollegaer som er ute i traseen. For eksempel hadde Nr1 Fitness fra Laksevåg et stort støtteapparat på toppen for de 21 startende. Det var flere bedrifter som stilte «mannsterke».

Nytt stikkord Didrik, samarbeidet med Fløibanen?

-Da vi som Fana IL kom til Fløibanen med ideen vår for over fem over siden bel vi tatt imot med åpne armer. Slik aktivitet er interessant også for de, det skaper jo folke-trafikk, liv og røre både på Fløien og i sentrum ellers.

Hender det at du ønsker det var du som løp og ikke arrangerte?

-Nei, det har jeg egentlig aldri tenkt over. For jeg stortrives med å få planlegge og å arrangere slike ting. Så om jeg vil bytte med de som deltar? På ingen måte.

-Men jeg har gått opp et par ganger, men aldri på tid (og han bedyrer at nei, han tok ikke tiden), slik at jeg vet hva det snakkes om når løpet/løypen diskuteres. Og jeg kan si så mye at det føles «uendelig», for dette er en 830m uendelig lang motbakke.

-Og når jeg tenker på de som har beina fulle av syre før de er kommet ut av tunnelen ved Vetrlidsallmenningen - nei jeg blir værende i arrangørrollen.

-Det vi ser er at de med erfaring tar del veldig med ro i starten, nesten for rolig, mens de uerfarne nybegynnerne gjerne brenner av alt for mye krutt i starten av løpet. Erfaring trumfer overmot, og de bratteste partiene mot slutten av løpet trenger du erfaring.

Men kort oppsummert da?

-At det er et lystbetont arrangement! Kort og godt. Det er latter, smil, glede og heiarop hele veien. Dette er det som møter de som deltar, spesielt mot slutten av løypa. Der er det så pass bratt at de som står på toppen ser langt nedover traseen og gir løperne en skikkelig «innspurtshjelp».

-Og så har vi speakeren vår, Christian Paasche da. Han gjør en fabelaktig jobb både under løpet og med å intervjue løperne etter målgang.

-Vi har jo noen gode hjelpere da, som BA som blant annet streamer hele løpet, Intersport stilte med lykkehjul og Bergen Idrettsklinikk tok seg av såre bein og muskler på toppen. Og så at vi får låne Fløibanesporet i 1 ½ til 2 timer da – det er bare digg. Og viktige bidrag til at løpet ble en ubetinget suksess.

Til slutt, hva med neste års dato, er den klar?

-Vi håper det kan bli på omtrent samme tid som i år, men det er mange brikker som skal på plass først. Og det er ikke store vinduet vi har, for selv om Fløibanen er glad i å skape lokal aktivitet så kommer cruise-trafikken og turistene foran oss i rekken.

-Vi kan ikke ha løpet en helg og vi kan ikke ha det for tidlig på ettermiddagen på grunn av de som bruker banene som «til og fra hjemme». Og så må ta hensyn ti været også, litt regn tåler vi nok, men is og snø i traseen kan vere direkte farlig for løperne. Så helt klar er den ikke ennå, emn den kommer.

Nå er det bare å legge seg i trening folkens, jeg har sagt jeg skal vere med om tre år…...