Hege Bøkko, du har (garantert) hørt navnet før. Og nå er sjansen stor for at du hører navnet i samme åndedrag som du hører “Fana Idrettslag”. Og like stor er sjansen for at du treffer den tidligere skøyteløperen i Fana Arena utover våren. Men mer om det senere.

Vi tenker at den store presentasjonen ikke er nødvendig, men en liten «bakgrunns undersøkelse» har vi likevel gjordt.

Skøyteløperen Hege Bøkko er født og oppvokst på Hovet i Hallingdal (eller ifølge Wikipedia så er hun født på Hønefoss da), hun har totalt 43 medaljer fra Norske Mesterskap. Den første medaljen tok hun i 2009 og den siste ble tatt ti år senere, i 2019.

Her ble det litt diskusjon om når den siste medaljen ble tatt, men det kom en melding fra Hege etter intervjuet om at «NM i Asker (2020) ble jo avlyst og det var både enkeltdistanser og sprint så stemmer nok det du sa».

I tillegg har hun seks medaljer fra Junior VM.

Etter et halvt liv i skøytesirkuset la du opp etter forrige sesong. Et liv som (tror vi) stort sett bestod av reiser, hotell, trening, løp og restitusjon. Men også studier og utdannelse.  Og nå er du i Fana IL? Fortell …

“Etter OL i Sotsji i 2014 så hadde jeg behov for nye impulser, noe nytt. Et nytt miljø og noe annet å tenke på. Jeg bodde da i Arendal og valget falt på en Bachelor i Folkehelse på Universitet i Agder (UIA). For meg så er studier veldig bra for hodet, det er en måte å koble av på. Jeg er slik skrudd sammen at jeg trenger andre ting enn «bare skøyter» å drive med.

Det tok meg fem år å fullføre (inkl et pauseår i 2017/18). Men UIA var veldig flinke på tilrettelegging, slik at jeg både kunne studere og satse for fullt på skøyter. Jeg har sittet både i Polen og i Inzell og tatt eksamen. Med trenerteamet som eksamensvakter. Også Olympiatoppen i Oslo fungerer godt som eksamenslokale”.

“Jeg skal ikke legge skjul på at kombinasjonen fulltidsstudent og toppidrettsutøver til tider var tøff. I eksamensperiodene hendte det at totalbelastningen ble litt på kanten, men det gikk nå bra til slutt.

Etter at jeg la opp, og var ferdig med bacheloren min var det ut på jobb-jakt. Og med samboer i Bergen (Håvard Holmefjord Lorentzen) ble det naturlig å trekke på de kontaktene jeg har i Bergen. Og der kom Fana IL og Hans (Dankertsen) inn i bildet. Sist sommer var jeg heldig å få jobbe med Fana IL sin sommercamp.Og i høst fikk jeg en midlertidig stilling hos Frisklivs- og mestringssenteret til Bergen Kommune. Men etter ½ år så er det slutt der. Og da kom Fana IL på banen igjen. De hadde bruk for hjelp”.

“Og slik har det seg at jeg er i Fana IL i halv stilling, i et vikariat rettet inn mot marked og sosiale medier. Her skal jeg sammen med Ida Skjensvold «selge idrettslaget». Målet er mellom annet at Fana IL skal bli mer synlig i sosiale medier, og at både medlemmer og andre skal bli bedre kjent med Fana IL sine samarbeidspartnere.  Og at det er mange fordeler i å vere medlem i Fana IL”.

Du slipper ikke unna skøytekarrieren din - hvorfor ble det akkurat skøyter?

Med latter i stemmen kommer det at «det var eneste alternativet i Hol». Før hun fortsetter med mer latter i stemmen at broren Håvard Bøkko nok er en av årsakene. Han gikk på skøyter mens den eldste broren Bjørnar drev med skyting. Tre søsken og to foreldre – og en bror (Håvard) som sa at «skyting er latmanns-sport, så da må du begynne med skøyter for mamma og pappa kan ikke dele seg i tre». Og skøyter ble det.

“Det var et veldig godt skøytemiljø hjemme. Jeg var ikke blant de beste i ung alder, men jeg hadde talentet og tok teknikken ganske fort. Det var trening hver tirsdag og torsdag. Torsdagen var også løps-dag, som ble avsluttet på klubbhuset med saft og lapper. I helgene var det stevner litt rundt omkring”.

“I Vikingskipet på Hamar er det vanlig med sommer-is og samlinger. Jeg tipper jeg har vært der i 26 av mine 29 somrer. De første gangen var jeg med i barnevogn, og jeg har fremdeles de første skøytene mine. Hvite danse-skøyter, tatt i bruk som to-åring.

I forhold til «alle andre» var jeg sent utviklet rent fysisk, så jeg var lenge «hun lille søstra til Håvard». Det var først i 15-16 års alderen jeg begynte å bli god. Da jeg kom på landslaget som 16-åring var jeg nok ikke (resultatmessig) god nok. Men jeg trente bra (selv om jeg kanskje ikke var «dønn seriøs» i starten)”.

Hege husker ikke nøyaktig når hun bestemte seg for å satse for fullt på skøyter, eller når skøyter fikk hovedprioritet. Men hun husker at det var «krise å ikke kvalle til Vikingrace» (dette regnes som uoffisielt EM for aldersgruppen 12-16 år. (red. anmerkning)).

Den første NM seieren kom i 2009. Et løp der oppladningen var «kjempenerver og utstyrstrøbbel. Løpet var i tillegg uttaksløp til Word Cup. Og der gikk jeg rundt og sleit med sliping av skøytene og andre utstyrs ting. Ting som (heldigvis) ble fikset litt her og litt der».

Landslaget, både junior og senior. Hvordan var det å bli tatt ut til landslagssamling?

Det gikk egentlig veldig fort. Fra ikke å vere god nok, til å komme på juniorlandslaget og samling i Oslo samtidig som seniorlandslaget var der. Jeg var heldig og fikk trene med begge lag, og så ble jeg på en måte værende på senior-landslaget. Og plutselig så var jeg en 16 åring med 220 reisedøgn. Jeg ble fort voksen kan du si. Men selvfølgelig, det var stort å bli tatt inn på landslaget – det er det ingen tvil om.  

Du har gått både Allround og Sprint. Men hva er favorittdistansen din? Uten betenkningstid så kommer det «1.000m». Det gjenspeiler seg også i mesterskapsmedaljene, der 13 av de 43 er kommet på 1.000m.

Din største skøyteopplevelse?

Oi, si det. Jeg har fått være med på mye, men vil nok si at OL er størst, på alle måter. Og for min del er nok OL i Vancouver i 2010 er den skøyteopplevelsen som jeg husker som den beste. Jeg gikk inn til tiende plass på 1.000m og da var det mange som ble overrasket, jeg var nemlig ranket sist.

Så selv om alt var stort og nytt så hadde jeg roen og greide å kose meg under oppholdet. Men både Sotsji i 2014 og Peyongchang i 2018 var store opplevelser, selv om det sportslig sett ikke var all verden å skryte av.

Som skøyteløper har jeg fått være med i tre OL, og det har vært ekstremt gøy. I tillegg har jeg opplevd mye rundt omkring på skøyteisen. Men etter forrige sesong fant jeg ut at «nok var nok» og la skøytene på hylla. Og nei, jeg angrer ikke.

I vinter har du kunnet høre og se Hege som ekspertkommentator i Viasat sitt skøytestudio i Oslo. Det er tydelig at hun har ben å stå på også uten skøyter.