Den observante Fana Arena gjenger har nok sett Marit Davik for lenge siden, nærmerer bestemt ganske lenge. Sånn til dagen, eller på dagtid om du vil, så har Marit vært å finne på håndballkontoret i Fana Arena siden høstferien. Før den tid er det nok flere som har truffet Marit både som utsendt medarbeider fra Region Vest og som trener for G2006-laget til Fana. Og nå altså som bredde- og utviklingsansvarlig for – ja, du har sikkert alt skjønt det, nemlig bredden til Fana Håndball.

Sånn kunne dette ha begynt, men før jeg kom så langt så kom Trine Rese Aarseth susende inn fra venstre som ny leder for elitegruppen i Fana Håndball.  Jeg stjeler litt fra Håndballgruppens kvartalsbrev- «Trine er selv aktiv håndballspiller og har vært det siden barneskoledagene. Fra tidligere har hun et år i 1.divisjon med Fyllingen, mens hun i dag sliter håndballskoene sine i Bjørnar. Sammen med laget har de gjort det godt i år og har sikret opprykk fra 3. til 2.divisjon. I en tett og jevn serie har Trine imponerende 104 scoringer»

Og i forbindelse med både Guttehåndballdag, sluttspillkamp i REMA 1000-ligaen og sommerens håndballskole var det egentlig helt greit å snakke med de to sammen og samtidig.

Som seg hør og bør i en «bli kjent med artikkel» så kommer vi ikke utenom et par standard spørsmål som hvor kommer dere egentlig fra (her må det nevnes at ingen av de to har en utpreget bergens-dialekt) og hvordan havnet dere i Fana IL og håndballgruppen?

Vi tar det første først og konstaterer at Marit opprinnelig er fra Ålesund mens Trine kommer fra Spikkestad. Og sistnevnte virker nesten en smule overrasket da jeg ganske fort nevnte klubben ROS (som har et 1.divisjonslag for herrer). Dette er klubben som er moderklubben til Trine. Altså Røyken Og Spikkestad om vi skal skrive navnet fullt ut.

De har det til felles, de to damene, at de har drevet med håndball «hele livet».

Marit kom til Bergen for 21 år siden, etter et håndball-opphold i Bryne, i første omgang for å fullføre lærerutdanningen sin. Etter hvert så åpnet det seg en mulighet for jobb i Fana Håndball, en klubb som hun kjente relativt godt. Hun har tidligere vært trener både i Apeltun og i Fana, samtidig visste hun hva Fana stod for og hva de jobbet mot. Og så var det jo spennende da, å få være med å videreutvikle det gode konseptet som ligger i bunn i håndballgruppen.

Trine på sin side kom til Bergen for 10 år siden og har hele veien fulgt med på hva Fana Håndball har drevet med. Og i likhet med Marit så grep hun muligheten med begge hender da stillingen som leder for elite-satsingen ble utlyst. Håndball har alltid vært en stor del av livet til Trine, så her var det bare å slå til før muligheten til å jobbe (i alle fall eller minst) 100% med håndball forsvant.

Marit, du har jo en fortid i Region Vest (Norges Håndballforbund) har det vært en «grei erfaring» i forhold til jobben som bredde- og utviklingsansvarlig i Fana Håndball?

-Ja, kommer det nesten før jeg er ferdig å stille spørsmålet. Fem år i Håndballforbundet har gitt meg mye som jeg drar nytte av i jobben min i Fana IL.

Og hvordan har det vært til nå? Det å jobbe med håndball på full tid? Marit har jo vært med en stund nå, mens Trine fremdeles er i innkjøringsfasen

De er begge to enig i at de trives veldig godt. Selv om Trine synes det kanskje er litt tidlig å si for mye om jobben etter bare en drøy uke på kontoret. Og Marit følger opp med at det er mye nytt men likevel veldig kjekt.

-Spesielt det å jobbe med alle de frivillige, trenere, foreldrekontakter, lagkontakter, utvalg, styre, ansatte og – nå håper jeg inderlig at jeg har fått med alle….og sammen være med på å tilrettelegge for at barn og unge skal ha et godt håndballtilbud i Fana.

Elite-laget vårt har spilt i European League nå i vinter. Marit, selv om du er ansvarlig for bredden så har du fått være med på denne reisen – først som frivillig på elitekampene og deretter som ansatt på håndballkontoret og til de grader involvert i European League kampene. Hvordan har det vært å få være med på denne reisen?

-Å, det har vært lærerikt, spennende, enormt hektisk og samtidig utrolig gøy å være med på. Det å få jobbe sammen med alle de andre involverte for å legge til rette for at elitejentene skulle spille ute i Europa. Nei, det har kort og godt vært fantastisk å få være med på.

-De friville må fremheves, de har rett og slett vært helt utrolige. De har stått på nær sagt døgnet rundt for å få alt på plass. Betydningen av å ha et godt team både rundt seg og med seg er til tider undervurdert. Vi har lært denne sesongen at det å jobbe både i og med et velfungerende team er gull verdt.  

-Jeg har for min egen del lært utrolig mye og fått en masse nyttig erfaring å ta med videre. Vi er en liten organisasjon i Fana i forhold til andre storklubber som deltar i europeisk sammenheng, og det har vært mye å ta tak i. Jeg håper inderlig at alle de frivillige er med også neste sesong. Men bare så det er sagt, det er alltids plass til flere, det er bare å komme.

Og Trine, om jeg ikke husker helt feil så ble du ansatt midt i europa-perioden til elitelaget. Hvordan var det å sitte hjemme å følge med på disse oppgjørene og samtidig vite at du snart skulle inn og overta det administrative ansvaret for denne gjengen?

-Å, jeg hadde så lyst å være med på det altså. Det klødde i fingrene etter å få være en del av Europa eventyret. Og jeg fikk ikke akkurat mindre lyst å bli med når de gjorde det så bra som de tross alt har gjordt det.

Og har du en klar plan for hvordan jobbe videre med det som jentene alt har oppnådd etter opprykket i 2018?

-Ja, jo, Jeg har jo en plan for hvordan jeg mener og tror at vi skal komme videre. Men i bunnen ligger alt arbeidet som allerede er gjordt. For det er gjordt veldig mye godt arbeid, men vi har likevel områder der vi kan bli bedre. Og samtidig må jeg jo bruke tid på å sette meg inn i alt som skjer.

Søndag er det vinn eller forsvinn i sluttspillet for elitejentene etter at det ble tap i første kamp borte mot Sola. Har du rukket å sette deg inn i «hvordan arrangere/gjennomføre en elite-kamp» Trine? Eller «flyter du» litt på den gode arrangørstaben som har gjordt dette mange ganger nå?

-Selv om jeg ikke har vært her så lenge ennå, så tror jeg at jeg har greid å sette meg inn i hva som skal gjøres på arrangørsiden.  Men jeg får si som Marit sa i sted, det er de frivillige som bidrar til at vi har et godt produkt – til at arrangementene blir så bra som de tross alt er.

-Neste sesong er målet å videreutvikle rammene rundt kampen for slik å få flere tilskuere i hallen. Vi ønsker å få til rammer som gjør at det å gå på håndballkampen våre skal bli en god opplevelse for alle.

Elitejentene skal, hadde nær sagt som vanlig, arrangere håndballskole i starten av sommerferien. Og allerede etter kort tid er over halvparten av plassene allerede opptatt. Det at tre av jentene har fått sin debut på A-landslaget nå i vår, er det medvirkende til at påmeldingene kommer ganske kjapt?

-Ja, det tror jeg faktisk. For med en gang du får en stjerne i laget så trekker det publikum. Samtidig som tidligere gode opplevelser trekker til seg både nye og gamle deltakere.

Det er fremdeles plasser igjen, og de forsvinner etter førstamann til mølla prinsippet.

Hva tror dere det betyr for Fana Håndball at dere etter hvert leverer både landslagsspillere og toppspillere til andre klubber?

-Det er utelukkende positivt. Se bare på Emilie Hovden, hun gikk hele barndommen i Fana systemet, fra hun startet på det som nå er idrettskolen og til hun var med på å spille Fana opp i eliteserien. Etter et opphold i først Storhamar og så danske Viborg er hun nå på vei til det ungarske storlaget Gyør. Og hun er fast inventar på landslaget.

-Dette får andre til å se at du kan lykkes i en liten klubb også og det er kanskje med på å få spillere til å ville komme til oss.

-I tillegg tror vi det kan være med på å skape en større entusiasme rundt laget. For det viser at det er mulig å nå langt med hardt arbeid. En tar steg og utvikler seg, og vi ser ikke bort ifra at det kan ha en positiv effekt på yngre spillere også. De ser at det i Fana er en god treningskultur, der er det kvalitet hele veien, og i spillergruppen er det en forventning om at alle skal yte maks, hele tiden.

Hva vil dere si er den største utfordringen på rekrutteringssiden når det gjelder breddehåndballen?

-Ja si det. En utfordring er helt klart tilgangen på treningstider og spillflater. Skal vi kunne utvikle de spillerne vi alt har og samtidig bli større så må vi har mer treningstid og hallkapasitet. Samtidig ser vi at det trengs litt mer jobbing for å nå ut til, eller å få med, guttene.

-Det er kanskje litt klubbavhengig, og kanskje er det det att tradisjonelt sett har håndball vært en jenteidrett mens fotball har vært en guttegreie?

Nå til helgen skal det være guttehåndballdag i Fana Arena. Dette som et ledd i arbeidet med å få opp interessen for håndball også på guttesiden. Og med tanke på at vi for en tid tilbake kunne vi lese i avisene at det er stort frafall på guttesiden i håndballen. Hvilke tanker gjør dere dere når dere ser slike overskrifter?

-Frafallet på spesielt guttesiden har vært stort i mange år det. Men det ligger jo så klart et tall bak disse overskriftene. Og vi ser jo at guttesiden er mer sårbar enn det jentesiden er. Så nå prøver vi å få flere gutter med på håndballen. Først med guttehåndballdagen på lørdag og så må det kanskje samarbeid på tvers av alderskullene til for å få opp antall både spillere og lag.

-Vi ser jo at vi trenger bredde for å skape toppen.

Jeg vet at på guttesiden i Region Vest er Bergen Håndballklubb sitt 1.divisjonslag «tungt inne» - hva betyr det for de yngre spillerne å ha denne gjengen å se opp til?

-Det å ha et lag så høyt oppe i systemet betyr mye, tror jeg. Vi opplever det som veldig positivt at de ønsker å komme ut i de ulike klubbene og gjennomføre trening for yngre guttespillere. Vi får faktisk besøk av Bergen Håndball fredag der de først skal trene selv før de gjennomfører en økt for flere guttelag i gruppen. De yngre spillerne får gode forbilder, de har noe å strekke seg etter samtidig som de får oppleve at det faktisk er veldig kjekt å spille håndball. Det er høyt trykk på herrekampene i toppen, og for yngre spillere på kamp, kan dette være med på å skape større entusiasme og oppslutning for håndballen. Det å gå på herrekamp kan fort være en støyende affære, men samtidig, er det noe vi trenger i guttehåndballen så er det kanskje nettopp det.

-Samtidig så vet vi jo at Bergen (tidligere FyllingenBergen og/eller Fyllingen) har levert opptil flere spiller på toppnivå. Den så langt siste er vel Sindre Heldal, opprinnelig Mathopen gutt som nå spiller på Elverum og landslaget. Det går an å komme langt, det er bare å begynne.

Neste sesong kan vi ha to herrelag i REMA 1000-ligaen, nemlig VIking TIF og Bergen Håndball. Så til alle guttespillere; det er ingen grunn til å legge håndballen på hyllen – topplagene finnes i ditt eget nabolag.

Hva er det kjekkeste med å få jobbe på full tid med det som i utgangspunktet «bare» var hobbyen?

-Drømmen var en gang å komme på landslaget. Og hadde jeg tatt andre valg da jeg var yngre kunne jeg nok ha nådd lenger enn det jeg gjorde. Men det er ikke alltid så lett å være ung og skulle finne ut hva som er riktig eller ikke. Så det å nå kunne få jobbe med håndball på full tid, det å få være med å bygge videre på det som er startet i Fana Håndball – det er drømmen som har gått i oppfyllelse, sier Trine.

-Det å få muligheten til å være med å utvikle håndballen videre, til å være med å sette ting i system og lage den røde tråden som skal følges. Det er det som er litt av drivkraften, følger Marit opp.

Før de begge sier seg enig i at de gleder seg til å samarbeide i arbeidet med å utvikle Fana Håndball, både som breddeklubb og eliteklubb.

Før vi slutter av; Trine – hvorfor skal «alle» komme i Fana Arena på søndag for å se sluttspill oppgjøret mot Sola?

-Fordi dette er en skikkelig godbit av en kamp. Oppgjørene mot Sola har alltid vært tette kamper. Og skal jentene ha en sjanse til å nå semifinalen så MÅ de vinne på søndag. Da trenger de all mulig støtte i hallen fra et stort hjemmepublikum – kommer du på kamp så skal vi sørge for god stetemning i hallen og en flott ramme rundt kampen.

Og Marit, hvorfor skal «mor og far» sende guttene sine på guttehåndballdagen på lørdag?

-Fordi at de der vil møte andre gutter i samme alder som også spiller håndball, eller har lyst å begynne med håndball. I tillegg får de være med på en kjekk og gøy dag med variert håndballaktivitet.

Tekst: Marianne Kolås