En begynnelse kan være at det var i de dager det gikk ut melding om Trenerforum i Fana Arena. Meldingen kom fra Sportssjefen selv – en melding med invitasjon til årets første Trenerforum, faktisk det første etter pandemien, når jeg tenker meg om.

Eller vi kan begynne med at tilhørerne satt som tente lys inne på Speilsalen, i motsetning til lyset som slo seg av noen ganger da det var så stille og rolig i salen at sensoren bestemte seg for at nå er det ingen her, vi slår av lyset. 

Men vi begynner heller med at nevnte sportsjef (heretter også kjent som Gisle) ønsket velkommen med en liten skrytefilm som tok for seg noen av alle de gode prestasjonene i Fana IL siste året. Og de er det mange av!

Gisle presenterer….

Bak de gode prestasjonene står det selfølgelig gode utøvere. Vi treffer de sjelden, for de er opptatt med sitt på sin arena. Gisle tok derfor og inviterte utøverne våre for, som han sa, å vise de fram som sirkushester. Men det var jo egentlig for at han skulle få skryte av dem og vi andre skulle få et lite innblikk i hvem de er og hva de driver med.

Han begynte med Sportsdrill jentene, som deltok i junior VM i Turin i Italia i august. Og der kom Margrethe og Sofie hjem med en stålende fjerdeplass.

Dette er jenter som legger igjen enormt med tid i både Fana Arena og ellers i den hallen som til enhver tid måtte være ledig. Og tid på døgnet er av underordnet betydning for Sportsdrill eliten vår.

Noen som også legger ned mange timer med trening, er skøytegruppa vår. Rett nok ikke i Fana Arena, og heller ikke i en tilgjengelig hall nært oss. For mens vi venter på å få realisert Slåtthaug Arena må skøytefolket «emigrere» til andre byer og steder for å få best mulige treningsforhold.

Men de har vist oss at de greier seg tross kummerlig forhold her hjemme – Håvard (Holmefjord Lorentsen) kom hjem med bronse fra OL  og  Sverre (Lunde Pedersen) kom hjem med nok et gull. I tillegg har Sigurd Henriksen nettopp satt junior verdensrekord på 5.000m

RG-jentene har reist seg etter en tøff pandemi. Og reiste til Nordisk Mesterskap på forsommeren. Men før de kom dit så var det klart at de slet med motivasjon og trening, dette var jenter som ikke fikk trene sammen under pandemien. I samarbeid med Gisle ble det bestemt at de skulle satse på Nordisk Mesterskap og for et resultat det ble. Ingeborg og Maria gikk helt til topps – og så tok de likegodt gull i NM like etterpå.

Friidrett får ofte mye spalteplass både her og der, og det er fullt fortjent – det er det ingen som helst tvil om. De kom hjem fra NM med fem medaljer, med spydspissen, eller stavhopper er vel mer korrekt, Pål (Haugen Lillefosse) i front. Han kom hjem med Kongepokal, norsk rekord på 5,86 og selfølgelig NM-gullet rundt halsen. Under EM i München toppet han det hele med en bronsemedalje. Her (og) blir det garantert «fortsettelse følger».

Også på sykkelsiden har vi Fana utøvere helt i toppen. Vi nevner Odd Christian Eiking som i fjor sommer syklet La Vuelta de Espana, og der syklet han i den røde ledertrøyen i hele 7 dager på rad. En enorm prestasjon! Og som alle vet så varer et sykkelritt lenge…

Men ser vi på sykkel siden så er det ikke bare utøverne våre som gjør det bra og gjør seg bemerket. Sverre Dyngeland Vik er et godt eksempel på det. Han har gjordt det så bra at han nå forsvinner fra Fana IL og de daglige sykkel-gjøremålene i Fana Arena. Han skal flytte til Sandes og overta som Sportsdirektør for Team Coop – Repsol, eller som Gisle sa det «nå gidder ikke Sverre mer og reiser til Stavanger».

Håndball er en av de største gruppene våre. Flaggskipet og trekkplasteret må vel sies å vere Elitelaget. Forrige sesong ble tidenes beste, med en femte plass i serien, sluttspill, semifinale i NM og til slutt ble det hele toppet med E-cup spill. Lørdag 03.desember er det klart for tredje kvalifiseringsrunde når tyske Buxtehude kommer i Fana Arena.

Håndballgruppen har etter hvert «produsert» flere toppspillere. Senest forrige helg ble tidligere Fana spiller Emilie Hovden Em-vinner med landslaget. Hun spiller til daglig i danske Viborg. Men vi har også en (nesten) rykende fersk Junior verdensmester på laget. Lina Waage Mossestad som har sin faste plass på elitelaget gikk helt til topps med de norske Juniorjentene tidligere i sommer. Det gror godt i håndballgruppen også.

De aller ferskeste medaljørene våre finner vi i en av de nyeste gruppen i Fana IL familien, nemlig Kickboxing. For under en uke siden var det EM i Tyrkia, og Martine tok gull og Mariell fikk med seg sølvet hjem til Fana Arena (ja OK da – kickboxing holder hus på Zinken Hopp, men likevel).

Mariell er på landslaget mens Martine kvalifiserte seg til mesterskapet utenfor landslaget.

Og slik kunne vi fortsatt med å dra fram de gode resultatene i klubben vår. Men vi setter en skryte-strek her og kommer sterkere tilbake vede en senere anledning. For det skjer mye i mange grupper som fortjener å komme fram i lyset. Følg med, følg med.

Slåtthaug Arena

Et tema, eller en arena om du vil, som har hatt og som kommer til å få stort fokus også i tiden fremover er Slåtthaug Arena. Her har Fana IL med Hans R.Dankertsen i spisse gjordt en veldig god jobb som vi håper snart skal bli kronet med en spade og jorden og bygging av den sårt tiltrengte Slåtthaug Arena.

Ja, det vil bli isbane her og ja det vil bli plass til mange is-aktiviteter. Men Slåtthaug Arena skal bli så mye mer enn en is-hall. Hans presenterte både historien, nåtiden og fremtid i prosjektet. Og hvordan det er tenkt at Slåtthaug Arena skal bli et samlingspunkt med plass til de fleste av Fana IL sine idretter.

Vi venter i spenning på neste milepæl utover ut over vinteren. I mellomtiden tar du med deg en brosjyre om Slåtthaug Arena neste gang du er innom i Fana Arena.

Psykologen og den mentale treneren

Henrik Herrebrøden - de med en del år på baken i Fana IL har hørt både på han og om han tidligere. Mens jeg er blant de som bare har hørt om han.

Gisle presenterte Henrik som «rådgiver og coach, og en som «jobber med mye rart». Selv sa han at han var i Fana Arena for å snakke om «det som treneren sier til utøveren som de tenker på like før de skal i aksjon». Jeg må ærlig innrømme at det tok noen minutter før jeg helt skjønte det der, men da jeg tok meg tid til å høre på hva han virkelig sa så gikk det etterhvert inn hva han mente.

Fremdeles noe forvirret? For å si helt kort hvordan jeg oppfattet budskapet så gikk det på at «små ord kan gjøre en stor forskjell». Altså hva treneren sier som gjør at det ender med en god prestasjon fra utøveren. Og at detaljer som ikke er detaljer kan bety veldig mye.

Dette var bare veldig kort alt det Henrik snakket om. I tillegg lærte han oss (eller i alle fall meg) forskjellen på intern og ekstern påvirkning i idretten din – og han fikk salen til å summe ivrig i diskusjon over samme tema.

Gina Bakke Bolstad - Fra festløve til toppidrettsutøver

En av Fana IL sine hovedsamarbeidspartnere de siste årene er organisasjonen Idrett uten alkohol. Og med på trenerforumet denne kvelden var Gina Bakke Bolstad for å fortelle om veien mot Toppidretten. Og det var ingen lett vei hun fortalte om.

Helt fra barndommen av slet hun med overvekt og som følge av det var kroppsøving på skolen et fag hun absolutt ikke kunne fordra. Da hun begynte på videregående og flyttet på hybel ble det ikke noe bedre, og i tillegg «oppdaget» hun alkoholen. Det ble starten på mange år med helger preget av drikking og festing – og den gang var det fint lite som tilsa at hun i februar 2020 skulle sette Norgesrekord i knebøy i klassen opp til 63 kilo. Rekorden? 170 imponerende kilo.

Tidlig på sommeren i 2012 fant hun ut at nok fikk vere nok, meldte seg inn på det som nå er Sammen og begynte å trene. En trening som etter hvert gikk over til knebøy, markløft og benkpress. Samtidig gjorde hun drastiske endringer i kostholdet. Og etter både oppturer og noen nedturer, inkludert et Afrika opphold skjønte hun at hun måtte ville det selv – disse endringene. Det måtte komme innenfra om hun skulle få det til og samtidig nå målene sine. Hun innså at hun måtte gjøre disse endringene for å ha det bra med seg selv.

Det høres veldig enkelt ut, men vi forstod nok alle sammen at det var langt ifra enkelt. Men det var en ting hun fremdeles ikke hadde lagt fra seg, festingen i helgene.

Og så kom nedstengingen av Norge i mars 2020, og med det ble hennes to favorittarenaer, treningssenter og utesteder, stengt. Da kjøpte Gina seg en vektstang og begynte med egentrening i «en kjeller» som hun sa. Hun drakk mindre og mindre og trente mer og mer. Med det kom landslagsuttaket i 2021 – og et mål var nådd. Men hun var fremdeles ikke helt fornøyd før hun skjønte at å nå toppen nok var lettere om hun sluttet med festing i helgene. Som tenkt så gjordt, hun sluttet å drikke og resten er historie.

Før hun avsluttet med spørsmålet: «Hva med å spørre noen hvorfor de drikker, istedenfor å spørre hvorfor de ikke drikker».

Talkshow i Fana Arena

Kvelden gikk mot slutten, men først var det tid for Sofaprat med Pål, Eirik og Bjørn Åge som det stod i programmet. Men det er ikke alt som er like lett å planlegge, så det ble en prat mellom Pål (Haugen Lillefosse), Bjørn Åge (Herdlevær) og Didrik (Friele Faye).

Temaet var Pål sin utvikling på stavsprangarenaen. Og her gikk det så fort (samtalen i sofaen altså) at det var umulig å få med seg alt. Så om du ikke var der gikk du glipp av en god samtale.

Men kanskje neste gang?

Tekst og foto: Marianne Kolås