Det skal ikke stikkes under en stol at det var et krevende oppdrag skøytegruppen hadde gitt seg i kast med. Et oppdrag som innbefattet en flere år lang vandring mellom byråkrater, politikere og idretten. Og selv om det ble et positivt vedtak den gangen i mai 1986, gikk det fortsatt tregt og det var mange tunge tak.

Før det positive vedtaket kom i 1986, var det mange tilbakeslag for arbeidsgruppen. Og for å sitere den før nevnte jubileumsboken «Det krevde finsk sisu, for motgangen underveis var ikke mangelvare. Men så kom sesongen 1985/86 med en stabil vinter som gav grunnlag for jevn trening og rekord-fall i hopetall. Og det iherdige arbeidet førte til at Slåtthaugprosjektet for alvor kom på politikernes dagsorden. Folkene bak prosjektet så igjen lys i tunnelen da Hovedutvalget for Fritid, Kultur og Kirke gikk inn for et tilskudd på 2,3 millioner kroner. Dette var i mai 1986, i november samme år kom bevilgningen på 2,4 millioner fra Bergen Kommune. I desember innstilte fylkeskommunen på bevilgning til banen. Og alle hjerter gledet seg – en stund.

I januar 1987 var planen for en skøytehall klar, og drømmen om å kanskje få et riksanlegg for skøyter lå også og ulmet. Den drømmen ble lagt på is, men arbeidet med isbane på Slåtthaug fortsatte med uforminsket styrke. Og i mars 1987 kom bevilgningen fra Kultur- og vitenskapsdepartementet og endelig kunne anleggsarbeidet starte.

For å gjøre en lang historie kort: ca.50.000 kubikk ble sprengt ut, det ble skiftet ut ca. 17.000 kubikk (der en «erstattet» jord med steinmasser) og resten ble brukt til igjenfylling. Grunnarbeidet bestod deretter i rør- og rørnedlegging. Om ikke alt, så ble i alle fall veldig mye gjordt på dugnad fra Fana IL.

Vinteren 1988 kom og gikk, og med det også drømmen om at isbanen skulle stå ferdig til neste sesong. Banen var blitt flere millioner dyrere enn planlagt, ekstrabevilgninger kom ikke på tale og dermed stoppet arbeidet opp. Skuffelsene stoppet ikke der, for i tillegg gikk hovedutvalget for Fritid, Kultur og Kirke i november inn for at banen på Slåtthaug inntil videre skulle brukes som naturisbane.

Neste sesong kom, fremdeles uten is på Slåtthaug. Men i april 1989 begynte ting å skje (igjen), da vedtok (endelig) hovedutvalget for Fritid, Kultur og Kirke at banen skulle ferdigstilles i 1989/90.

Dugnadstimene var mange, nedturene likeså. Heldigvis var det også oppturer, og etter at Bergen Bystyre gav grønt lys for prosjektet ble byggestart satt til 02.mai 1991. 

Arbeidet var for alvor i gang, mer om det siden

_{Kilder: “Fana Idrettslag 1970 -1995”, “Bergen Issenter, rapport fra anleggskomiteen – April 2007” og Asbjørn Lilletvedt}

Her kan du lese del 1 av artikkelserien